Forum för levande historie i Sverige (FFLH) har nylig utgitt resultater fra en spørreundersøkelse (Antisemitiska attityder i Sverige) for å fastslå antisemittiske holdninger i Sverige. Den kan med fordel leses i sammenheng med HL-senterets bakgrunnsnotat Holdninger til jøder og muslimer i 2024. Gjør gjerne det før du leser videre. (Jeg har en rekke tilleggskommentarer som spesielt interesserte kan lese nederst).

Det er bra tematisk og metodisk overlapp mellom undersøkelsen, men det er bare fem spørsmål som er noenlunde likelydende.

Mine overskrifter er som følger:

• Kun et mindretall i begge land har jødefiendtlige holdninger, og de kan tenkes at en andel (10-15%) har oppfatninger på ytterkantene i samfunnsdebatten
• Imidlertid er mindretallene større enn de burde være begge steder.
• Der det er mulig å sammenligne, kommer nordmenn dårligere ut, og det synes å ha en sammenheng med en mer tendensiøs og ensrettet debatt om Israel i Norge.
• Det er stort behov for mye mer forskning innenfor:
  • Kvantifiserbare sammenhenger mellom ulike oppfatninger, slik Johannes Due Enstad gjør
  • Mer robuste komparative analyser med hensyn til tid, land, segmenter, osv. Dette burde inngå i et tett internasjonalt samarbeid.
  • Dypere analyse av sammenhengen mellom omtale av Israel -> holdninger til Israel og israelere (uavhengig av enhver regjerings politikk) -> holdninger til jøder

Min sammenstilling og kategorisering av spørsmål og resultater er lagt ut her. Jeg har også tillatt med å legge inn hypoteser på hvor indikative påstandene er for spørsmålene om jødefiendtlighet.

Vedrørende temaer er det snakk om dimensjoner og disse overlapper en del. Jeg bygger på disse og ender opp med følgende temaer:

• Sosial distanse, altså hvor villig man er til å ha jøder i sine egne liv. Et av spørsmålene er felles, ett som HL-senteret stiller og tre fra FFLH.
• Fordommer, altså oppfatninger folk har om jøder som jøder. Et eksempel fra begge er "Jøder har selv mye av skylden for at de er blitt forfulgt" / ”Förföljelsen och hatet mot judarna är delvis judarnas eget fel”. Til sammen er det 17 slike spørsmål, hvorav to fremkommer i begge
• Inversjon, altså oppfatningen om at jøder/Israel gjør det samme mot palestinerne som jødene ble utsatt for under Shoah. Kunne HL-senteret stiller det spørsmålet direkte.
• Israelhat, altså rettet mot Israel som stat. Det kan diskuteres hvilken sammenheng det har med holdninger til jøder, men spørsmålet i seg selv henger bare på Israel. Det er bare et spørsmål om dette, og begge stiller det.
• Israelkritikk, altså holdninger som er kritiske/positive til den israelske regjeringens politikk. Det er fire slikt spørsmål, to fra FFLH og to fra HL-senteret
• Israelsmitte, altså holdninger som direkte kobler holdninger til Israel med holdninger til jøder. Det er seks slike spørsmål, hvorav én stilles av begge, tre fra FFLH og to fra HL-senteret
• Konspirasjonstankegods, altså forestillinger om at jødiske eller andre krefter styrer ting i det skjulte
• To om holdninger i samfunnet, begge fra FFLH.

Om utbredelsen av jødefiendtlige fordommer

I begge land får åpenbart fordomsfulle påstander om jøder lite oppslutning, for eksempel:

Den påstanden som i Sverige får størst oppslutning (36%) er ”Israels politik präglas av en i Gamla Testamentet rotad hämndlystnad (’öga för öga, tand för tand’)” som beror på en utbredt misforståelse om jødisk lære, og det er et litt problematisk med formuleringen. Den påstanden som får størst oppslutning (28%) i Norge er "Jøder er mer lojale mot Israel enn mot landet der de bor" – tilsvarende spørsmål i Sverige får 11%.

De to fordomsfulle påstandene som får mest motbør i Sverige (69%) er ”Judarna korsfäste Kristus och deras lidande är ett straff för detta brott” og ”Förföljelsen och hatet mot judarna är delvis judarnas eget fel". I Norge er det 66% som ikke er enig i en slik påstand. (Imidlertid er det bare 3% i Sverige som er enig med fordommen, sammenlignet med 12%).

I Norge får påstanden "Jøder er gode borgere" 78% oppslutning, og 78% stiller seg uenig med påstanden "Jeg føler en viss motvilje mot jøder".

Det serveres ofte som argument at et mindretall i våre land har jødefiendtlige fordommer og at et flertall ikke har det. Men mindretallene er ikke små, og størrelsen på de likegyldige/uvitende er også foruroliggende. For eksempel:

I Sverige tror 21% og i Norge 16% at jøder har for stor innflytelse på verdensøkonomien. I Sverige tror 28% at jøder setter Israel over sitt eget land, og i Norge 11%. I Norge tror 17% at jøder er blitt rike på andres bekostning. I Sverige tror 15% at jøder styrer USAs utenrikspolitikk. Norge utmerker seg negativt ved at hele 12% tror at jødene selv har ansvar for det de er utsatt for, mot "bare" 3% i Sverige.

Om inversjon

Dette var det bare spurt om i Norge, og resultatene er nedslående. Hele 51% sluttet seg til påstanden "Israel behandler Palestinerne like ille som jødene ble behandlet under 2.verdenskrig", og dette må sees i sammenheng med HL-senterets arrangementer som om noe bidra til å forsterke denne holdningen. HL-senteret har i sin rapport en sinnrik og lite troverdig bortforklaring på dette funnet. Johannes Due Enstad forklarer at sammenhengen egentlig er ganske tydelig.

Om israelhat

Påstandene (med nyansert forskjell som egentlig burde utforskes) som ble fremmet var "Så lenge staten Israel finnes, kan det ikke bli fred" ”Så länge Israel finns kan vi inte få fred i världen”. 28% av nordmenn var enige i dette og 9% av svenskene. Her skiller Norge seg særlig dårlig ut, og det passer godt med den utbredte inversjonsforestillingen.

Om israelkritikk

Det er fire påstander som muligens kan korreleres med holdninger til jøder men er så spesifikk mot den israelske regjeringens politikk at det er vanskelig å se noen logisk sammenheng med holdninger mot jøder.

Om israelsmitte

Dette er spørsmål som direkte undersøker koblinger mellom holdninger til Israel og holdninger til jøder. "Israelsk politikk har gjort meg mer negativt innstilt til jøder generelt" tilsvarer godt ”På grund av Israels politik tycker jag alltmer illa om judar” – også her kommer nordmenn (33% enig) mye dårligere ut enn svensker (6%). Både i Sverige og Norge er tallene her foruroliggende.

For meg er spørsmålene om konspirasjoner i all hovedsak en indikasjon på hvor stor andel av respondentene som er disponerte for irrasjonelt tankegods, slik at andre svar kan justeres. I Norge er det omtrent 14% som trekker i den retningen, og i Sverige 10-14%, altså omtrent likt.

Hva angår sosial distanse kommer en svakhet i metoden med spørreundersøkelser frem, nemlig at folk har en tendens til å svare det de anser som "riktig" eller "sosialt akseptabelt". Derfor må svarene forstås både som indikator på utbredelsen av visse holdninger OG oppfatningen om at slike oppfatninger er stuerene, og det er ikke lett å skille disse fra hverandre.

Noen avsluttende tanker

Begge disse undersøkelsene og deres forgjengere er i hovedsak deskriptive, det vil si de beskriver funn men legger frem lite om årsakssammenhenger. Kvantitative analyser av typen Johannes Due Enstad gjør hjelper mye, men det er likevel et systematisk problem at vi ikke vet om påstand og svar er indikative for saken det dreier seg om, nemlig antisemittisme.

Dette kan løses ved at man tester indikatorene mot hverandre og at man validerer dem med andre forskningsmetoder, særlig kvalitativ forskning i ulike grupper. For eksempel tror jeg at de "positive" resultatene fra spørsmål om sosial distanse har mer med hva som er sosialt akseptabelt å innrømme enn hva folk faktisk mener.