Når Støre skal til pers i kvel

Det er veldig fint og viktig at statsministeren i Norge og ordføreren i Oslo stiller opp på den eneste legitime offentlige markeringen av novemberpogromone i år, nemlig den som Kos & Kaos og DMT arrangerer ved Borggården ved Oslos rådhus kl 18 i kveld.

Statsministeren, Jonas Gahr Støre, skal også holde tale, og det er ikke første gangen han gjør det ved slik anledninger.

Støre har ved flere ganger de siste årene fått kritikk for å vise generell og prinsipiell støtte til jødisk liv men sviktet i konkrete saker og vanskelige problemstillinger som virkelig gjelder. Denne tendensen undergraver hans personlige troverdighet og virker faktisk mot sin hensikt – folk blir mer mismodige av masse gode intensjoner men manglende vilje.

Hvis Støre hadde spurt meg til råds om kveldens tale, ville jeg ha sagt følgende:

Kjære statsminister --

Det er tre feller du må unngå og tre problemstillinger du må ta opp.

I din tale ved markeringen for novemberpogromene bør du holde deg langt unna:

• Festtalefellen, hvor de legger frem ønsker og idealer som er ubestridelige men ikke følges opp med tiltak som faktisk koster noe (i form av politisk kapital og/eller penger) og som monner. Sinnelagsetikk holder ikke lenger.
• Vi-elsker-døde-jøder-fellen hvor du "tappert" markerer din motstand mot nazistene og solidaritet med jøder – for 80 år siden.
• Skylden-ligger-hos-de-andre-og-ihvertfall-ikke-hos-oss fellen, hvor det mest ekstreme er at antisemittisme per definisjon er på høyresiden, og at antisemittisme i Norge skyldes ting som skjer i utlandet.

I stedet bør du problematisere:

• Hva Novemberpogromene egentlig viste i sin samtid som vi kan lære av nå, særlig i sammenheng med Evian-konferansen (se Ervins kronikker om dette), og bruke dette til å aktualisere at jøder igjen/fremdeles ikke kan føle seg helt trygge i Vesten
• At antisemittisme er et symptom på gjennomgripende samfunnsmessige helseproblemer, som gir seg utslag i polarisering, radikalisering og dogmatisme. Og at alle politiske miljøer må ta oppgjør med slike tendenser. Også i Arbeiderpartiet, regjeringen og partier i regjeringens parlamentariske grunnlag.
• At arbeidet mot antisemittisme ikke er over inntil jødiske institusjoner ikke lenger trenger spesielle sikkerhetstiltak. Og at du erkjenner at handlingsplanen er utilstrekkelig og beklager at den bittelille jødiske minoriteten må ta så mye av byrden det er å motarbeide jødefiendtlighet. Og det til tross for alle løfter om at det ikke skulle være nødvendig.