Mens vi venter på en "deal" mellom USA og Iran

Hva skjer når begge parter i en forhandling er mer opptatt av publikum enn det de skal bli enige om? Og når det er altfor mange meglere som har sine egne mål og forhåpninger knyttet til utfallet? Og når de mest sårbare interessentene (israelere, palestinere og libanesere) må pent stå på gangen eller aldeles utenfor?

Det er det vi ser utspille seg nå.

Det er naturligvis veldig mye vi ikke vet og bare kan spekulere om, og det er en del av poenget. Alt vi får beskjed fra amerikanske, iranske, pakistanske, quatarske, egyptiske, tyrkiske og hvem vet hvilke andre som vil være med på kjøret, er det noen vil at vi skal tro. Det kunne vært mulig å fortolke om forhandlingsprosessen og - punktene var helt tydelige, men det er de ikke.

IRGC synes å mene – ikke uten grunnlag – at forløpt tid og vage betingelser er på deres side. Om de senere (uker, måneder, år) bestemmer seg for å stenge Hormuz-stredet, gjennoppta anrikning, bygge langtrekkende missiler eller sendte våpen, penger, e.l, til terrororganisasjoner i utlandet, vet de at USA nødig vil gjøre det som er nødvendig for å stoppe dem.

Blant amerikanere er det en utbredt oppfatning at Trump simpelthen har latt seg skremme av fascistregimet i Iran og vil følgelig avslutte en krig som ble vanskeligere enn han trodde, og det i god tid før mellomvalgene i november. Som vanlig er det stort skille mellom dem som vi geniforklare Trump og dem som vil idiotforklare ham. Men førstnevnte sliter mer enn før.

Om ryktene om forliket viser seg å være sanne, setter det den iranske sivilbefolkningen, hele Israel og store deler av Libanon i en umulig situasjon. Dette vil også gå hardt utover palestinerne i området, først og fremst i Gaza men også på Vestbredden/Judea og Samaria. Alle forutsetninger for en stabiliserings-, forsonings- og fredsprosess forsvinner når spenningen i regionen tiltar.

Usikkerhet kan slå mange veier, og positive scenarioer også mulige. Den israelske og libanesiske regjeringen kan samarbeide om å nøytralisere Hizbollah og dermed sikre ro og kanskje til og med fred mellom landene. Fascistregimet i Iran kan vise seg å være så skjørt som flere mener. Gulflandene kan finne måter å redusere sin sårbarhet overfor IRGC på. Kanskje israelske og palestinske ledere finner frem til en mer pragmatisk og oppbyggelig samarbeidsform, og særlig hvis det blir nye maktkonstellasjoner etter valget i Israel. Men det kan godt vise seg at USA nå og i overskuelig fremtid melder seg ut som maktfaktor i Midtøsten, og det blir det neppe bedre av der. IRGC vil lete etter alle mulige smutthull og påskudd for å forbigå eller utsette forpliktelser i en eventuell avtale.