#israelskvalgkamp -- ikke stille før stormen

Det er to tall som er viktige i denne valgkampen:

52, 90 eller mer: Knessets lovforslag om å oppløse seg selv skal to runder til i forsamlingen, av tre totalt. I den første ble det ikke fremlagt noen dato, men det er lovet i neste omgang. Partiene må registrere sine lister 52 dager før valget, slik at det blir (i praksis, tror jeg) den korteste tiden fra oppløsning til valgdato. Men i tidligere valg har det typisk vært 90 dager eller mer. Valg av dato er blitt en politisk kasteball i seg selv. Visstnok vil haredipartiene at valget skal sammenfalle tett med yamim noraim (perioden mellom Rosh Hashana og Yom Kippur), trolig fordi de da har samlet sine flokker og fått deres oppmerksomhet likevel. Men det får motstand fra alle andre, som ønsker å gjøre det etter både disse høytidene og Sukkot og i hvert fall ikke kort etter at skoleferien er over. Jeg trodde i min naivitet at en av de første tirsdagene i oktober burde gå helt fint, men nei – det krangles om dette.

61: Flertall i Knesset, det som er nødvendig av støtte for å danne en regjering. I Norge går dette veldig på høyre-venstre aksen, men det er som sagt mye mer komplisert i Israel alltid og særlig i dette valget.

Problemet synes å være at man ikke kommer utenom en eller flere av tre blokker som er krevende:

• Haredi, som består av UTJ og Shas. Disse er først og fremst opptatte av å beskytte sine egnes interesser, altså at haredi fortsatt 1) får massive økonomiske overføringer fra fellesskapet, og 2) slipper å avtjene noen form for verneplikt. Denne blokken har nå 18 MKer
• Virkelig ytre høyre, typ Ben Gvir, Smotrich og Maoz. (Disse har hver sine partier men kan fort lage en fellesliste). Denne blokken har nå 7 MKer.
• Arabiske partier, som er ikke-sionistiske, anti-sionistiske og/eller venstreorienterte, type Ra'am (Abbas) og Hadash Ta'al (Tibi og Jabareen). Disse har nå 10 MKer

(Det har ikke vært tradisjon for en mindretallsregjering i Israel (slik vi har hatt i Norge), men dagens øyeblikkets koalisjon er faktisk det. )

Disse tre utgjør i dag 35 MKer, altså nesten 30% av forsamlingen. Gitt andre partipolitiske motsetninger (særlig Netanyahus person), inngår altså disse tre blokkene i alle utregninger.

Oppslutningen til de andre partiene påvirkes også av denne matematikken: man bekymrer seg over mulige koalisjonspartnere som blir aktuelle for de partiene man stemmer på – altså om man får det vondest om haredi, ekstreme høyre eller arabiske partier blir med i regjeringen.

Garantert vil norske kommentatorer vise langt større forståelse for at de arabiske partiene skal med og minst for at ekstreme-høyre blir det. Men såvidt jeg kan forstå er rollen til haredi langt mer splittende i Israel.