#israelskvalgkamp Netanyahus (siste?) innspurt
Netanyahu presser gjennom en rekke omstridte lover i siste liten, i tråd med hans tilvante politiske taktikk
Netanyahu er 76 år gammel, så det kan være han nærmer seg slutten på sin politiske løpebane.
I skrivende stund (torsdag 16. juli) er det to svært knappe dager igjen av det 25. Knesset, og koalisjonen presser gjennom en rekke omstridte lovvedtak i siste liten. Blant disse er:
- En "basic law" (det nærmeste man kommer en grunnlovsparagraf i Israel) som erklærer Torah-studier en "fundamental verdi" for det jødiske folket og staten Israel.
- En frys på håndhevelse av verneplikt overfor yeshiva-studenter.
- En innskrenking av "attorney general" (en kombinasjon av statsadvokat- og riksadvokatembetene i Norge, pluss mye attåt)
- Lov som forbeholder alle kashrut-sertifisering til sjefsrabbinatet
Dette gir oss flere ting å ha i bakhodet i valgkampen:
- Først, litt om selve sakene jeg nevnte her:
- Ingen av dem har oppslutning blant flertallet israelere. Det er steil og hard motstand mot å la haredi slippe verneplikt, og også prinsipielle innvendinger mot å lovfeste denne (og ingen andre) verdier. Uansett hvor viktig man synes Torah-studier er.
- Mens det er bred enighet om at maktfordelingen mellom utøvende og dømmende makt (og "attorney general" embetet) må avklares og kalibreres bedre, er det få som ønsker at det gjøres ved å gi mest mulig til utøvende makt, slik Netanyahu vil ha det til.
- De fleste israelere bryr seg ikke om kashrut, men de bryr seg om sjefsrabbinatets monopol på ellers sivilrettslige forhold, som ekteskap, skilsmisse og begravelser. Ikke-ortodokse og en god del ortodokse religiøse mener også at det går på livssynsfrihet at én institusjon skal ha så stor definisjonsmakt
- Hvordan vi kan forstå dette som valgkampføde, øverste nivå: I hver av disse lovene ligger et løfte om hva Netanyahu har tenkt å følge opp med hvis han igjen får regjeringsmakt 27. oktober. Derfor er det et signal til dagens koalisjonspartnere som kommer forhandlinger i høst i forkjøpet. Det er ingen tvil om at han her skamløst frir til haredi-partiene, men også innsatsen for å samle mest mulig makt i utøvende makt er musikk for Ben Gvir og Smotrich.
- Men så er det det litt dypere nivået, nemlig dette: i saken om valget av "comptroller" og medier har Netanyahu vist at han er villig til å ignorere kjennelser fra Israels høyesterett. Dette har fått forholdsvis lite oppmerksomhet så langt, både fordi andre saker har tatt all oksygen og fordi de konkrete sakene har liten praktisk betydning – det hele forstås som en teknisk snarere enn en reell konstitusjonell krise. Imidlertid er det flere som nå frykter at Netanyahu kan anvende disse "små" sakene som presedens for store – i verste fall å ignorere resultatene av valget 27. oktober.
- Her må nevnes at Netanyahu også har motsatt seg opprettelsen av en politisk uavhengig granskningskommisjon for 7. oktober fordi han vet at han ikke vil komme godt ut av en slik granskning.
- Selv om disse lovene – som så mye annet Netanyahu gjør – har liten oppslutning blant velgere, vedder han på følgende de neste drøye tre månedene:
- At folk vil glemme hvor sterkt de følte om sakene de neste månedene
- At andre ting som setter ham i et bedre lys vil få mer oppmerksomhet
- At opposisjonen ikke greier å samle seg men heller løper i bena på hverandre
- Det er verdt å minne på at Netanyahus politiske suksess skyldes hans evne til å hoppe fra vannliljeblad til vannliljeblad, ofte i siste liten, med lange byks og uten en klar tanke om neste sprang.
Det er flere som synes at Netanyahu handler uklokt. Men hvis vi ser det fra hans side og legger til grunn at han prioriterer sin egen politiske karriere, henger det hele på greip. Ettersom han vet at han neppe vil samle noe annet parlamentarisk grunnlag enn den han allerede er avhengig av, gjør han alt – absolutt alt – for å holde på dem. Det er desperate trekk, men han er vant til å leve sånn.
Comments ()