Victor Lind lefler med totalitær tilnærming til kunst

"Komposisjon" av Otto Freundlich (1878 i Stolp - 1943 Majdanek), som forsøkte å flykte nazistene men hadde til slutt ikke noe sted å flykte til ettersom britene var enige med Lind om hvor jøder kunne bo. Freundlich var av nazistene regnet som blant de fremste kunsterne av "entartet" (degenerativ) kunst.

Etter egentlig temmelig knusende kritikk fra flere hold om kunstverket til Noa Eshkol, uttrykker Victor Lind sin fortreffelighet på Aftenpostens sider. Han mener blant annet at kritikerne har misforstått poenget hans når de forstår det slik at Eskhols verk skal fjernes, for det "handler om at museet har kuratert kritikkverdig", altså at de har hengt opp et bilde Lind ikke liker og bør rette det opp ved å fjerne det. For den som kan forstå den praktiske forskjellen, for det kan ikke jeg.

Det Lind gir uttrykk for i klartekst, er at hans mening skal være enerådende både i kunstfeltet (som han mener å representere) og i den offentlige diskurs. Han dikterer disse meningene som premiss og krever høylytt og med all verdens selvgodhet at Nasjonalmuseet retter seg etter dem. Mer om denne tendensen under.

Blant annet tar han veldig på vei over at det på tittelskiltet sto at Eshkol var født i "Israel" i 1924. Han er glad for at dette er rettet til "Palestina", ettersom ordet "Israel" er en "kolonialistisk fremstilling". Han vet kanskje ikke at "Palestina" i 1924 var en forkortelse for "det britiske mandatet i Palestina", der "Palestina" var brukt som en geografisk og ikke politisk betegnelse.

Men Lind godtar ikke en gang at Ma'alot i 1974 var i Israel. Nei, dette blir for ham også en "kolonialistisk fremstilling", ettersom han mener at "FN tildelte byen Palestina i 1947", og at IDFs erobring av byen som en del av forsvarskrigen i 1948 var helt feil.

Lind konkluderer med at å henge opp, unnskyld "kuratere" for å illustrere sorg over israelske ofre for terrorangrep er å betegne "palestinerne [flertall bestemt form] som terrorister".

Slik kan man naturligvis forstå teppets budskap og Nasjonalmuseets beslutning, om man velger å være veldig enøyet, ahistorisk og fordomsfull. Verre er det at Lind mener at hans oppfatning, hans ideologi, skal være enerådende for hvilken kunst som er akseptabel.

Han og de han regner som del av "kunstfeltet" krever å bestemme hvilken kunst skal være akseptabel og hvilken skal være ... tja, entartet eller formalisme? Lind har mange tradisjoner å forsyne seg av i sin argumentasjonsform, ingen av dem ærerike.

Det er jo helt åpenbart at Linds argumentasjon er i total strid med alle grunnprinsipper i kunst, i det han avviser som mindreverdige andre virkelighetsforståelser enn sin egen, forsøker å diktere et politisk syn som det eneste riktige og vil diskvalifisere all kunst som ikke innretter seg.