Veiledning om publisering

Av tekniske og redaksjonelle hensyn vil Leif godkjenne alle saker som publiseres.

Dette er en jødisk plattform i den forstand at den dekker alle emner som er viktige for den jødiske minoriteten i Norge. Et brukbart rammeverk er følgende elementer fra Institute for Jewish Policy Research i Storbritannia:

Jødisk identitet – hva det er, hvordan det dannes og utvikles, mangfold og begrensninger, osv.
Jødiske verdier, enten de regnes som særjødiske eller er også universelle (eller burde være det).
Jødisk religion – institusjoner, praksis, teologi, filosofi, religiøs historie, filologi, osv.
Staten Israel – interne forhold og motsetninger, fremvekst av israelsk kultur og samfunn (også ikke-jødisk), kontekst både i Midtøsten og verden ellers, norsk israelpolitikk, osv.
Antisemittisme – som fenomen, symptom på underliggende samfunnsproblemer, forskning, polemikk, osv.
Tilhørighet til et folk – hva det vil si å tilhøre en minoritet og et fellesskap i nærmiljøet, Norge og verden
… og jeg legger til jødisk kulturelle uttrykk

Jeg publiserer kun saker med tillatelse fra forfatteren. Om saker er publiserte tidligere i redaktørstyrt media vil jeg også publisere her minst en uke etter opprinnelig utgivelse og med lenke til den opprinnelige saken. Jeg tar gjerne i mot saker som er refuserte andre steder og noterer gjerne refusjonen.

Om tidligere utgiver krever at jeg tar ned saken gjør jeg det først og så sjekker med forfatter. Enhver forfatter kan kreve sin sak avpublisert.

I regelen blir alle saker publiserte under CC BY 4.0 (og påfølgende) dvs at innholdet kan gjengis fritt men med kildehenvisning. Forfattere som ønsker annen opphavsrett vil få det.

Jeg publiserer under psevdonymer så lenge jeg kjenner identiteten til forfatteren og naturligvis under forfatteres navn. En bidragsyter kan velge om han/hun vil skrive under eget navn eller psevdonym fra sak til sak. Jeg holder identiteten til ethvert pseudonym strengt fortrolig.

Jeg kommer til å kategorisere saker, så alle mulige former er mulig, for eksempel;

Strøtanker, open source brainstorming, inspirasjon
Sammendrag av andres tanker (med referanser)
Om litteratur, kunst, og annen kultur
Kritikk av det andre har skrevet
Om offentlige begivenheter
Gjennomarbeidete kronikker og innlegg

Med andre ord: Hvis det er noe du skriver ned, er det antagelig aktuelt her. Jeg ønsker uenighet velkommen i håp om at alle går inn for å gjøre den oppbyggelig.

Selv om jeg forbeholder meg retten til å publisere, refusere eller avpublisere saker etter eget og beste skjønn, gjelder disse reglene og retningslinjene:

Regler som jeg ikke gjerne fraviker

Du skal argumentere om sak og ikke person, antatt sinnelag eller motiver, osv.
Du skal overholde lover om åndsverk, personvern, osv.
Du skal skrive om emner jeg lett kan relatere til jødiske saker
Du skal skrive i forståelig sakprosa

Retningslinjer som forbedrer kvaliteten på publikasjonen

Fremfor alt, vær informativ. Det er nok støy der ute, her bør det være mer signal.
Vær veldig forsiktig med omtale av grupper av mennesker – jo mer du generaliserer om en gruppe, jo bedre må du underbygge omtalen.
Ha i bakhodet hvem du retter deg til. Det beste er å påvirke folk som er åpne for å lære noe nytt, eller som vil ha grunnlag for å påvirke deres krets.
Vis vei, både i form og innhold. Folk reagerer like mye på tone som innhold, og alle er mer overbevisende når de opptrer forbilledlig. Tenk slik at du alltid gir motparten rett til å svare med samme mynt.
Jo mer oppsiktsvekkende påstander, jo høyere er bevisbyrden. Jo mer skråsikker du fremstår, jo sikrere må underliggende fakta være.
Det er veldig vanskelig å beherske polemikkens form. Jo spissere du vil være, jo mer må du bearbeide teksten.
Hold deg til saken, og jo smalere problemstilling jo bedre. Her i B’emet er det ikke begrenset spalteplass, og det er derfor bedre å skrive flere små enn en stor sak.
Hvis du har skrevet noe i affekt, la det ligge mellom 2 og 48 timer, avhengig av hvor langsint du er.