Shanah tovah umetukah!

Det er et stort antall saker å sette seg inn og diskutere om dagen, og lite tyder på at det vil dabbe av i overskuelig fremtid. Jeg anbefaler som alltid Henrik Beckheims podcast hvor jeg er jevnlig special guest star for å høre mine mer eller mindre velfunderte tanker.

I året 5787 regner jeg med at følgende saker vil være aktuelle, skjønt begivenheter helt sikkert vil endre på bildet:

• Knesset-valg i Israel. Fristen for registrering av partilister gikk ut denne uken, og da vet både velgere og analytikere hva de har å forholde seg til. Dette er uhyre komplekse ting, selv for folk som lever i det. Min prognose er at alle prognoser blir gjort til skamme, men kanskje det bare blir denne.
• Den neste israelske regjerings politikk, på veldig mange fronter. Om Netanyahu skulle få fornyet tillit hos sin nåværende koalisjon vil det også bli endringer. Min prognose: omstillingen blir mer nyansert på overflaten men mer fundamental i sitt grunnlag enn det vi evner å se nå.
• Den pågående krigen i regionen som ser ut til å bestå av (relativt) små branner som blusser opp på ulike steder og skaper nye dilemmaer for USA, Israel, andre land i regionen og (egentlig) hele Vesten. Min prognose: flere land vil spille en mer aktiv rolle, men på ulik måte, og det fører til nye og ofte uventede konstellasjoner og allianser.
• Norsk "israelpolitikk" som står i anførselstegn fordi den ser ut til å dreie seg mer om innenrikspolitiske signaler enn virkeligheten i Midtøsten. Det ligger opptil flere skandaler i fløyene, og hvor mye oppmerksomhet de får er avhengig av om regjeringen kan vise til resultater av det de holder på med. Lovforslaget om å kriminalisere handel med jøder utenfor den grønne linjen går neppe gjennom før valget i Israel, og jeg tror Barth Eide forregner seg kraftig om han tror en ny regjering vil være mer velvillig innstilt overfor dette stuntet. Min prognose: norsk israelpolitikk vil enten fryses eller bli omkalibrert kraftig i året som kommer.
• Forholdene for palestinere i Gaza og Vestbredden/Judea og Samaria får ikke så mye oppmerksomhet hvis Israel ikke skal bebreides for det, men det er likevel viktig. Det loves stadig nyvalg, men slike løfter kan ta lang tid (tiår) å innfri. Det er fristende å tro at det hele henger mer sammen med Mahmoud Abbas' forventede levealder enn noe annet. Jeg tror at det blir en ordning i Gaza etter valget i Israel, men at forhandlinger om detaljene vil forvanske det. Jeg er faktisk mer pessimistisk om det blir ro på Vestbredden/Judea og Samaria. Selv om Ben Gvir og Smotrich ikke blir med i en ny regjering, er det en vanskelig sikkerhetssituasjon. Min prognose: det kommer mange opp- og nedturer som i all hovedsak gjør livet surt eller surere for palestinerne, men det blir en gradvis forbedring. Men vi kommer til å snakke om mye av det samme.
• Jødisk liv i Norge er forbløffende robust og resilient, og jeg ser – til min gledelige overraskelse – styrketegn nå i høst. Flere har funnet ting å bidra til, det er blitt mer samhold til tross for uenighet og underliggende motsetninger. Flere trekker på ulik måte i samme retning. Min prognose er at vi blir sterkere i løpet av året som kommer, og det vil bli synlig i flere publikasjoner, flere arrangementer, flere sosiale arenaer, og enda tydeligere profil i det offentlige.
• Regjeringens politikk overfor sin jødiske minoritet er jeg langt mindre optimistisk om. Politikere har nå i mange omganger blitt orientert om vesentlige forhold men synes ute av stand til særlig annet enn festtaler. Det begynner å bli pinlig, synes nå jeg. Min prognose er at flere makthavere begynner å våkne og røre på seg, men at det neppe blir et positivt gjennombrudd.
• Jødisk liv i verden er i en fornyelse av episke proporsjoner, og som vil bli omtalt i mange hundre år fremover. Noen institusjoner finner ny styrke og forsterket mandat, andre mister relevans, og nye vokser frem. Det stiftes forlag, medieplattformer, forskningsinstitusjoner, arrangementer, osv., som melder seg uavhengig av det totalitære BDS-opplegget, og disse vil vinne frem. Min prognose er at vi kommer til å snakke med beundring om disse nye institusjonene neste år, og at deres bidrag ikke bare til den jødiske sivilisasjonen men hele vestlig sivilisasjon vil vokse. BDS-tro institusjoner som Kunsternes Hus, Cinemateket, en rekke norske universiteter vil begynne å oppdage at å gi etter for ekstremister har langt flere ulemper enn de ante.

Dette blir med andre ord ikke et år med medvind, men jeg har håp om at det blir flere muligheter og flere (små) seiere enn vi har opplevd hittil.