Propagandistene blant oss

Les Beckheims analyse av Wolasmals dekning og Yael Nilsens reaksjoner; enda verre er reaksjoner fra Sigrud Falkenberg Mikkelsen og Hilde Henriksen Waage

Propagandistene blant oss
Produsert av ChatGPT: Slik altfor mange i utenriksredaksjonen i NRK forstår seg selv. Det er enda verre et stenkast unna, på Blindern.

Den smarte, modige og foretaksomme Henrik Beckheim har gjort jobben med å analysere en god porsjon av NRK-korrespondenten Yama Wolasmals dekning av Israel. Wolasmal startet jo egentlig ganske lovende i denne stillingen, men ettersom han har fått stadig større lovord og priser for å konkurrere med Al-Jazeera om tendensiøs dekning, har min holdning til hans virke gått fra å være irritert til forskrekkelse og så resignasjon.

Men det Henrik fant ut var enda verre enn jeg trodde. Les selv, og jeg vil oppmuntre enhver til å replikere arbeidet. I en forhåpentligvis ikke for fjern fremtid kommer Wolasmals håndverk brukes i journaliststudier som skrekkeksempel på linje med Pravda.

Det siste eksempelet er Wolasmal og Momraks reise til Israel, noe bare Dagen (NOK ) har mot til å problematisere. (Norsk presse er uavhengig på samme måte som det sosiale miljøet i en ungdomsskolegård er det, og p.t. er Wolasmal den mest populære blant kidsa).

I artikkelen og i egen Facebook-post forklarer Yael Nilsen veldig godt og skånsomt de fatale feilene i sendingen. Mitt anliggende er derimot reaksjonen til de andre Dagen trekker inn.

Sigurd Falkenberg Mikkelsen, leder for utenriksredaksjonen i den skattebetalerfinansiere NRK, synes som vanlig at kritikken fra Yael er helt unødvendig, ettersom:

Vi ønsker med Urix x Annika å komme nærmere og tettere på verdens mest betente konflikter. Det betyr ikke at vi kan berøre alle aspekter ved et samfunn eller en konflikt. Når det gjelder Israel og Palestina, er dette er en konflikt med dype røtter og lang historie. Det er ikke plass til å ta med i detalj alt som har skjedd. Vi har forsøkt å vise hvordan 7. oktober påvirker det israelske samfunnet, hvordan situasjonen er på den okkuperte Vestbredden og hvordan krigen har rammet Gaza. Vi skulle gjerne også vært inne i Gaza, men slipper som kjent ikke inn av israelske myndigheter.

"Detaljene" er for eksempel at Hamas brukte sykehus, moskeer, skoler og vanlige boliger til base for våpen og terrorisme, bygde et kjempedigert tunnelnettverk under Gaza kun til beskyttelse for terrorister, og mye annet Yael påpeker. Dette er ikke bare detaljer, det er helt avgjørende kontekstuelle fakta.

Men altså ubeleilig, ettersom Falkenberg Mikkelsen her og i mange anledninger viser at han forstår oppdraget med å "understøtte og styrke demokratiet" går ut på å få flest mulig enig med hans verdenssyn.

Så er det Hilde Henriksen Waage, som benytter seg av anledningen til å fornærme Dagens lesere og innleder med

Jeg synes at den er overfladisk. Den burde vært mye mer Israel-kritisk og sette dette inn i et mye større historisk perspektiv, for da vil jo det komme fram at målet for sionistbevegelsen, da de bestemte seg for å flytte forfulgte europeiske jøder til Palestina, har vært å legge landet under seg.

Det er så mye galt i bare disse to setningene at det er vanskelig å vite hvor man skal begynne. Og verre blir det. Men at det er ensidig og selektivt, er helt grunnleggende.

Både Falkenberg Mikkelsen og Waage blir betalt av deg og meg for å forvalte og fremme en bedre forståelse av verden de lever i, men her viser de den stikk motsatte impulsen, nemlig å insistere på at deres oppfatning bør være den eneste som kommer frem. Og da fortjener de ikke lenger den respekt deres stilling skulle tilsi.