Politisk streik til støtte for mørkemenn og klanskultur

Av Morten Lilleøren, først utgitt på hans Facebook-side. Publiseres her med hans tillatelse

Jeg har vært LO-medlem siden 1973. Som medlem har jeg rett til å uttale meg om det som blir hevdet blant annet på mine vegne. I dag har LO aksjonert mot det de kaller 'Folkemordet i Gaza’. Denne aksjonen støtter jeg ikke.

Det er ikke alt som går under betegnelsen anti-imperialisme som er i pakt med samtida og framtida - i blant er det tvert i mot støtte til reaksjonære krefter. Som her. Anti-imperialisme er et tveegget sverd, for om man ikke gjennomfører en grundig analyse av hva som foregår, kan man ende opp med å gi sin støtte til krefter som motarbeider framskritt og sivilisasjon. Det er nok å minne om hvor mange her til lands som støttet Mugabe og ZANU. Vi har sett hvordan det gikk.

Nå gis det støtte til palestina-araberne, dels uten å eksplisitt nevne hvem man da støtter, dels i form av at man tar avstand fra motparten Israel. I praksis støtter man da det palestinsk-arabiske lederskapet - som avviker noe om man tar for seg Vestbredden eller Gaza. På Vestbredden (Judea-Samaria) er det PA/ PLO, i Gaza Hamas som styrer. Det første er nå dels en gjennomkorrupt sk. 'failed state', der de mektigste klanene har siste ord. I Gaza er det et teokrati som har makta, mens klanene forsøker å markere seg, men blir effektivt nedkjempet av Hamas. Og alt og alle understøttes blant annet i betydelig grad av norske bistandsmidler.

Uansett hvordan man vrir og vender på det, er dette historisk reaksjonære krefter som vil tilintetgjøre kapitalismen og den borgerlige samfunnsorden - for å vende tilbake til en før-kapitalistisk tilstand.

Dette vil de uttrykkelig gjøre ved å fjerne 'den sionistiske enheten' - nasjonalstaten Israel - fra kartet. Dermed forsvinner også kapitalismen med det samme: 'From the river to the sea' er en eufemisme for at den muslimske samfunnsordenen fra tidligere tider skal gjenopprettes. Det innebærer at alle jøder enten skal drepes (folkemord), fordrives (etnisk rensing - som historisk ble gjort med jødene i Arabia rett etter Muhammeds død; Eller at de skal få samme status som etter slaget ved Khaybar, dvs. være annenrangs mennesker. Det er dette 'dhimmi-status innebærer. Om vi trekker en tråd til Wannsee-konferansen, ser vi at det er en forskjell, men jødenes skjebne vil ikke være noe noen kan misunne dem.

Samme prosess er for øvrig snart gjennomført mot de kristne i Midt-Østen. Svært mye av dette ble gjort i og med folkemordet på armenere og grekere i perioden 1894-1924. Men så seint som på 1970-tallet ble Nord-Kypros invadert og grekerne der også fordrevet. I de siste tiårene er det de kristne sør for Sahara som drepes og fordrives. Og Midt-Østen er (med unntak og Maronittene og Kopterne) snart tømt for kristne.

Den hittil siste omdreiningen av skruen i Midt-Østen ble igangsatt av 'Al Aqsa-floden' 7. oktober 2023. Denne massakren viste seg å være et slag i luften - i stedet for begynnelsen på slutten for 'den sionistiske enheten': Teokratene i Hamas forregnet seg - de fikk ikke den oppslutningen fra andre som de hadde forventet. Dette har svært stor likhet med angrepene på Hebron i 1929 og det som ble igangsatt mot jødene i 1947 - altså før staten Israel ble opprettet. Jeg skal kun kommentere det siste: Det var Hajj Amin al-Husseini - stormuftien av Jerusalem - som sto i spissen for dette angrepet, dels muliggjort med våpen som han i samarbeid med nazistene hadde deponert i palestinsk område under WW2. Med seg under angrepet hadde han både medlemmer av Det Muslimske Brorskap og bosniske eks-soldater fra SS-divisjonene han selv hadde vært med å opprette (de følte seg forståelig nok ikke trygge i det Jugoslavia som oppsto etter WW2). Angrepet brøyt sammen før de fikk støtte fra andre hold.

Også denne gang gjorde de palestinsk-arabiske lederne regning uten vert: Bortsett fra Hizbollah, Iran og Yemen har alle forholdt seg i ro. Hamas tapte. Men ga overga de seg? Nei. Dermed forlenget de befolkningens plager fullstendig til ingen nytte. (for øvrig er selve definisjonen på en dårlig taper en som ikke gir opp når slaget er tapt: Det som har skjedd, er Hamas sin skam).

Ett land til har gjort en innsats: Egypts har stengt grensa til Gaza, slik at ingen palestina-arabere har kunnet flykte den veien. Det har selvsagt forverret situasjonen for sivilbefolkningen. Merkelig nok har det aldri vært reist noe krav om å endre dette ‘bidraget til folkemordet’.

Det er en skjebnens ironi at lederne for palestina-araberne begge ganger feilberegnet støtten de ville få - har de da ingenting lært? For det var ingen grunn til at de ikke skulle ha gjort det - det er en direkte organisatorisk og personlig forbindelse mellom stormuftien fra i går og Hamas/ Fatah av i dag: Stormuftien var venn av Hassan al Banna og alliert med Det Muslimske Brorskapet seinest fra 30-tallet. De var dessuten begge salafisten Rashid Ridas disipler – de hadde felles ideologisk ståsted. De samarbeidet i tiår etter tiår. Stormuftien var i flere tiår både verdslig og religiøs leder for palestina-araberne. Han var dessuten venn med både Hitler og Himmler. Han bodde 1942-45 i Tyskland og besøkte (minst en av) de tyske konsentrasjonsleirene under krigen (det fins bilder av ham fra en av Sachsenhausen-leirene). Han grep aktivt inn slik at titusenvis av jøder ble sendt til Polen. Al-Banna var en av drivkreftene for å få al-Husseini tilbake til Midt-Østen igjen, før han ble stilt for krigsrett og henrettet i ett av landene i Europa der han hadde vært virksom.

Etter det mislykte angrepet på jødene i 1947 ble han i 1948 så president i Palestina (!). Det ble også utnevnt en palestinsk regjering. Denne ble fjernet i 1953, men al-Husseini var president til 1959. Så vidt jeg har forstått, levde han mesteparten av denne tida i Gaza. (I 1959 ble den palestinske staten i Gaza nedlagt, og det ble direkte egyptisk styre. Det har altså tidligere eksistert en palestinsk stat (som ble nedlagt av Egypt!) lokalisert i Gaza).

Det er utenkelig at al-Husseini som president i Gaza og nær assosiert med Brorskapet ikke hadde nær kontakt med flere av de som seinere stiftet Hamas. De var alle (?) med i Brorskapet og levde til dels samtidig med stormuftien –tidvis i samme område. Det er ingen tvil om at det går en direkte personlig linje fra al Husseini til både Hamas og Fatah. Linjen fra al-Husseini til Fatah er enda enklere å følge: Han var onkel til Yasser Arafat, som i en periode også var sekretær/ arbeidet for al-Husseini.

Det er heller ingen tvil om det ideologiske slektskapet: Både Hamas og al-Husseini har for eksempel henvist til Zions Vises protokoller for akseptabelt 'bevis' for hvordan jøder er. Og begge har henvist til det notorisk beryktede hadith-stedet:

Abu Huraira rapporterte at Allahs sendebud sa: Den siste timen vil ikke komme med mindre muslimene kjemper mot jødene - og muslimene vil drepe dem inntil jødene ville gjemme seg bak steiner eller trær og steinene eller trærne vil si: Muslimer, Allahs tjenere, det er en jøde bak meg; kom og drep ham... Sahih Muslim 41:6981-6985 og Sahih Bukhari 4:56:79. De er med andre ord salafister.

Dette var skriftlig stadfestet i det offisielle Hamas-programmet fram til 2017. Da hadde de siden 2014 havnet på Emiratenes liste over terrororganisasjoner (i kjølvannet av IS sine herjinger). Følgelig anstrengte de seg for å distansere seg noe fra de verste utslagene av sin salafisme. Noe de i praksis ikke har lykkes med.

Den 'internasjonale solidariteten' LO her framviser, plasserer altså organisasjonen trygt langt inne i mørket sammen med krefter blant annet Karl Marx og Friedrich Engels entydig tok avstand fra allerede i 1848, da de skrev Det Kommunistiske Manifest (Pax-utgaven i utdrag):

«Bursjoasiet har i historien spilt en høyst revolusjonær rolle.

Bursjoasiet har der hvor det er kommet til makten ødelagt alle feudale, patriarkalske, idylliske forhold. Det har ubarmhjertig revet over de mangeartede feudalbånd som knyttet menneskene til sine naturlige foresatte og ikke latt noe annet bånd tilbake mellom menneskene enn den nakne interesse, den følelsesløse «kontante betaling». Det har druknet det fromme svermeris, det spissborgerlige vemods, den ridderlige begeistrings hellige gysninger i den egoistiske beregnings kolde vann...

Bursjoasiet har fjernet helgenglorien fra all ærverdig virksomhet som før ble betraktet med ærefrykt...

Bursjoasiet har vist hvordan den brutale kraftutfoldelse som reaksjonen i så høy grad beundret ved middelalderen var parret med det lateste dagdriveri. Først bursjoasiet har vist hva menneskelig virksomhet kan få i stand. Det har fullført ganske andre underverker enn egyptiske pyramider, romerske vannledninger og gotiske katedraler, det har gjennomført ganske andre tog enn folkevandringene og korstogene.Bursjoasiet kan ikke eksistere uten stadig å revolusjonere produksjonsmidlene, altså produksjonsforholdene og dermed samtlige samfunnsforhold. Det var således den første livsbetingelse for alle tidligere industrielle klasser å bevare den gamle produksjonsmåten uforandret. Den stadige omveltningen av produksjonen, den uavbrutte rystelsen av alle samfunnsforhold, den evige usikkerheten og bevegelsen utmerker bursjoasiets tidsalder framfor alle andre. Alle faste, inntørkede forhold med sitt følge av gamle, ærverdige forestillinger og meninger oppløses, alle nydannede forhold blir foreldet før de får tid til å forbenes. Alt som er standspreget og stillestående damper bort, alt som er hellig vanhelliges, og menneskene blir til slutt nødt til å se nøkternt på sin stilling i livet og de forbindelser som består dem imellom…

På samme måte som bursjoasiet har gjort landsbygda avhengig av byene, har det gjort de barbariske og halvbarbariske land avhengig av dc siviliserte, bondefolkene av bursjoasifolkene, orienten av vesterlandene…

Bursjoasiet har under sitt ikke fullt hundreårige klasseherredømme skapt mer omfattende, kolossale produksjonskrefter enn alle foregående generasjoner tilsammen. (Her kommer deres historiekunnskap litt til kort: Den kapitalistiske samfunnsorden hadde da eksistert i omtrent 300 år. Det var den industrielle revolusjon som ikke var fullt hundre år. Min komm.). Undertvingelse av naturkreftene, maskiner, anvendelse av kjemien på industri og jordbruk, dampskipsfart, jernbaner, elektriske telegrafer, nydyrking av hele verdensdeler, elver som er gjort seilbare, hele befolkninger stampet fram av jorden — hvilket tidligere århundre ante at slike produksjonskrefter lå gjemt i samfunnets skjød.» (s 64-66).

Og borgerskapet – det er det israelske sivilsamfunnet.

De har gjennomført den borgerlige revolusjon i et område i Midt-Østen, samlet seg i en statsdannelse, en nasjonalstat ved navn Israel. Mot seg har de hele tida hatt religiøse mørkemenn og klanskulturen, som om og om igjen forsøker å skru tida tilbake og enten gjenopprette et teokrati (som kalifat eller islamsk republikk, for å nevne et par forslag – Hamas er ikke klar på det punktet) eller i form av et klanssamfunn. Begge deler ville være verre enn de europeiske føydalsamfunnene som ble utkonkurrert av kapitalismen. For dette er viktig: Føydale bånd er en dårlig erstatning for båndene i klanskulturene: De siste er familie.

Det Hamas prøvde på 7.oktober 2023 (og som disse kreftene har forsøkt på mange ganger før), var å ta kverken på agentene for kapitalens akkumulasjon. Og det er ingen spøk: De har også lykkes med det før: I det som i dag er Tyrkia, startet en slik prosess på slutten av 1800-tallet. Da ble hele byborgerskapet og drivkreftene bak det eliminert i form av et orkestrert folkemord på armenere og grekere. Også den gang var altså borgerskapet og representantene for den nye tid og framskrittet ikke-muslimer. (Dette er viktig: Jøder og kristne, konfutsianere og buddhister kan opptre som kapitalens agenter (se Weber om den protestantiske etikk), mens islam er og blir en ideologi for klanskulturen og klanssamfunn).

Som i vår tid med jødene og de kristne i naboskapet: Det er det 30-årige folkemordet på det daværende borgerskapet i den muslimske verden som er prototypen på hva som er intensjonen bak hendelser som ‘Al Aqsa-floden’. Det var for øvrig også fra dette folkemordet Hitler hentet sin inspirasjon til Holocaust. Bare så det er nevnt.

170 år etter at Marx og Engels skrev ned sin vurdering av kapitalens agenter som en historisk drivkraft (rett nok med noen forbehold hist og her), presterer LO å dumpe ned til et politisk ståsted som støtter akkurat de kreftene som de to herrer på det sterkeste advarte mot. Nå kan det hevdes at 170 år er for kort tid til at LO kan ha fått med seg poenget. Det mener jeg dog er å undervurdere organisasjonen. Hva det enn er – det overlater jeg til de som i dag sitter med definisjonsmakta i organisasjonen å avgjøre: Noe galt er det.

Her blir uttrykket ‘internasjonal solidaritet’ en form for orwellsk nytale: Og det er traurig å være medlem av en organisasjon som lefler med mørkemenn og reaksjonære krefter. Bare så det er sagt: Jeg er ikke med på dette.