Politisk streik som treffer helt feil

Fra anonym bidragsgiver

Kommune-Norge står i en budsjettkrise. Over hele landet kuttes budsjettene. Diskusjonen på kontoret denne uken har dreid seg om hvordan dette påvirker skoler og barnehager. På foreldremøtet på skolen fortalte læreren at de ikke lenger vil kunne tilby grupper for elever som trenger mer utfordrende arbeid i engelsk og matematikk, fordi de ikke har nok ansatte. I barnehagen fikk vi beskjed om at budsjettet for vikarer er satt til null, og at de vil slå sammen avdelinger og flytte ansatte ved sykdom.

En kollega fortalte at foreldre i hennes kommune, gjennom FAU, forbereder rapporter og klager på hvordan kuttene tvinger skolene til å bryte loven i tjenestene de skal tilby. Vi var alle enige om at lærere i skoler og barnehager jobber for hardt med altfor få ressurser, og at situasjonen er i en langsom nedadgående spiral.

I morges fikk jeg en e-post fra barnehagen om at flere ansatte neste torsdag skal delta i en LO-politisk streik, og at de derfor må stenge to avdelinger. Foreldre oppfordres til å hente barna tidlig hvis mulig. Men denne streiken har ingenting med budsjettkrisen å gjøre – det er, som beskrevet, en politisk streik. En streik som handler om boikott av Israel, og om å presse oljefondet til å trekke seg ut av investeringer i Israel. Det samme fondet som i praksis støtter opp under de allerede kuttede budsjettene.

Streiken kommer også bare én uke etter at FNs sikkerhetsresolusjon 2803 ble vedtatt, som støtter fredsplanen for å avslutte Gaza-konflikten og legger frem rammeverket for veien videre. Når det gjelder timing, budskap og effekt, kunne streiken knapt vært dårligere planlagt eller gjennomført. I praksis har vi en gruppe som krever tiltak som vil forverre deres egen arbeidssituasjon, som retter press mot kun én side i en kompleks konflikt – en side (Israel) som uansett ikke vil bli påvirket og allerede er bundet til en fredsplan.

Resultatet er at små barn, foreldre og kolleger som møter opp på jobb får mer stress i livet og mindre omsorg og kjærlighet. Det er på tide at LO begynner å fremme kjærlighet, dialog og sameksistens, heller enn pekefingre, skyld og hat.