Utformingen av Johan Nygaardsvolds plass inngår i gjenoppbyggingen av regjeringskvartalet etter terrorangrepet 22. juli 2011. Anlegget skal være varig og forsterke våre idealer om et åpent, inkluderende og tolerant samfunn. KOROs kuratorteam har understreket at bygulvet i regjeringskvartalet er et av de mest sentrale områdene for slik kunstnerisk utforming. Det skal ikke bare være visuelt interessant, men også bidra til trivsel, tilhørighet og trygghet for alle som ferdes der.

KORO (Kunst i offentlige rom) har ansvar for kunsten i det nye regjeringskvartalet i Oslo. Oppdraget innebærer å integrere eksisterende kunst og å utvikle nye produksjoner som speiler stedets historie, arkitektur og samfunnsrolle. De nye produksjonene skal være langsiktige og integreres i et av Norges mest komplekse byggeprosjekter.

I 2021 inviterte KORO ti kunstnere til å levere skisser til utformingen av et utendørs gulv for det nye regjeringskvartalet. Året etter valgte en jury Jumana Mannas (f. 1987 i USA) forslag med arbeidstittelen “Substitute” (erstatning). Manna er oppvokst i Jerusalem, har bodd flere år i Norge, og arbeider nå fra Berlin. Kunstnerens forslag gikk ut på å undersøke “Norges materielle historie i forhold til natur og utvinning, økonomi og identitet.” Grunnidéen var å resirkulere og gjenbruke stein som allerede fantes i landet, både norsk og importert.

Jumana Mannas bidrag er etter vårt skjønn vakkert og passende. Verket reflekterer og forsterker hennes velfortjente og internasjonale renommé. Imidlertid er det flere problematiske forhold som må belyses og diskuteres av både prinsipielle og praktiske årsaker.

I oktober 2025 lanserte kunstneren nemlig verkets endelige tittel under et seminar arrangert av KORO. Den nye tittelen “Sebastia”, endrer verkets intensjon radikalt. Ved å se nærmere på kunstnerens intensjon og verkets kontekst slik de kommer til uttrykk i tittelen og omtalen, vil vi undersøke hvilke implikasjoner den endelige tittelen har for verkets betydning og tolkning som en varig og sentral del av det norske demokratiet.

Et steinkollage på 800 kvm

Steinkollaget til Jumana Manna er anlagt på Johan Nygaardsvolds plass ut mot Akersgata og beskrives av KORO som “hele landets bygulv”. Plassen fungerer som hovedinngang til det nye regjeringskvartalet og er en sentral arena for markeringer og byliv. Det har også symbolsk betydning for borgeres rett til tilgang og transparens overfor landets utøvende statsmakt.

Samme år som Manna vant konkurransen fikk KORO også oppdrag knyttet til 22. juli-senteret og et permanent minnested (som utformes av den norske kunstneren Matias Faldbakken) på samme plass. Området for Jumana Mannas bidrag deler dermed plass med minnestedet. 

I stedet for å bryte ny stein valgte Jumana Manna å invitere kommuner rundt landet til å skjenke restmaterialer fra bygninger og andre konstruksjoner til utformingen av plassen. I seminaret 9. oktober 2025 om den offentlige kunsten i det nye regjeringskvartalet beskriver Manna bygulvet som “et ufullstendig register over byggingen av den moderne norske staten”, der steinkollaget danner et fragmentert gulv som innefatter et mangfold fortellinger og som “inviterer folk til å gå over århundrer av sammenvevde historier.” Verket samler og gir nytt liv til byggematerialer som er forkastet eller har blitt liggende ubrukt. Metodikken som kunstneren benyttet seg av er “styrt av tilfeldigheter, improvisasjon og samarbeid”. Så langt følger kunstneren sitt opprinnelige intensjon. 

I andre del av sin presentasjon lanserer Jumana Manna den endelige tittelen “Sebastia”, oppkalt etter en landsby i Nablus-distriktet på Vestbredden. Kunstneren velger dermed å bruke steinkollaget til å løfte Midtøsten inn i Norges politiske og administrative kjerne. 

Jumana Manna beskriver Osloavtalens inndelingen som “en ulogisk fragmentering av Palestina” som hun mener bidrar til at israelske bosetninger har tatt over palestinske landområder. Hun fortsetter med å beskrive at i “Palestina er stein ikke bare byggemateriale for en nasjonalstat, men også et våpen i de svakes hender – kastede steiner. Stein fra våre revne hjem kastes mot undertrykkeren for å motstå deres forsøk på å utslette oss. Stein som motstand er derfor en palestinsk etikk, og tittelen Sebastia har også sin opprinnelse i Palestina.” 

Kunstneren avslutter med å si at hun ønsker “å bringe navnet Sebastia til hjertet av Oslo – en by bundet av Osloavtalen, som kapitulerte vår revolusjon og sikret okkupasjonens varighet, og som har ført oss dit vi er i dag, til folkemord – er både et grep for å plassere Palestina i Norges sentrum og en påminnelse til den norske regjeringen om deres ansvar for å avslutte normaliseringen med dette folkemorderiske militærregimet som konsekvent har fratatt palestinerne deres land, ressurser og til og med deres steiner.”

Når et statlig kunstoppdrag brukes til å markere et bestemt ståsted i en utenrikspolitisk sak, utfordres balansen mellom kunstnerisk frihet og statens ansvar for et inkluderende offentlig rom. Med den nye tittelen påføres verket kunstnerens personlige overbevisning om en utenrikspolitisk sak. Som palestiner er det helt forståelig at situasjonen i Israel og Palestina er viktig for kunstneren. Men er det riktig at denne overbevisningen fremmes i et statlig kunstoppdrag for landets mest sentrale plass, fremfor regjeringens hovedbygning?

Ved å godkjenne Jumana Mannas endelige tittel og alt som følger med den, har KORO latt en politisk intensjon innlemmes i kunsten på Johan Nygaardsvolds plass, et sted som symboliserer Norges demokratiske sentrum, og som bærer minnet om terrorangrepet som skulle velte dette demokratiet.

Kunstnerens metode

I sitt arbeid med mosaikkgulvet har Jumana Manna brukt en metode som heter spolia gjenbruk der materialer fra forlatte eller revne bygninger gjenbrukes i nye konstruksjoner. Begrepet ble opprinnelig brukt i antikken om rustninger og våpen tatt som krigsbytte og brukt som troféer. I senantikken og i bysantinsk tid utviklet betydningen seg til å omfatte krigsbytte fra beseirede fiender, som i uttrykket “spoils of war”.

I middelalderen ble termen brukt om gjenbruk av byggematerialer fra eldre strukturer. Under renessansen tok arkitekter og kunsthistorikere i bruk spolia for å beskrive dekorative ornamenter hentet fra antikke bygg. I dag brukes begrepet om all form for gjenbruk av eldre byggematerialer, både i historiske og moderne prosjekter. 

Jumana Manna utvider imidlertid begrepet spolia gjenbruk, da materialene som er brukt i gulvmosaikken ikke er fra gamle eller samtidige bygninger som er blitt revet eller forlatt. De er gaver fra et hundretalls kommuner rundt om i landet i form av restmaterialer fra bygninger og andre byggkonstruksjoner. Det er en innovativ måte å bruke en metodikk på som går som en rød tråd gjennom arkitekturhistorien. Men når Jumana Manna samtidig prøver å koble sammen metoden spolia gjenbruk til Palestina gjennom den endelige tittelen “Sebastia”, blir det vanskelig.   

Landsbyen Sebastia

Sebastia er en landsby nordvest for Nablus på Vestbredden. Stedet regnes som et av de eldste bebodde områdene i regionen, med røtter helt tilbake til 900-tallet f.v.t. Opprinnelig het byen Shomron og var hovedstaden i det nordlige Israelsriket. Senere ble byen og området lagt under assyrisk, babylonsk og persisk styre med navnet Samaria. I romertiden ble byen befestet og utvidet av Herodes den store. Han ga stedet navnet Sebastia til ære for den romerske keiser Augustus og til ydmykelse av jødene han forviste fra området. Fra 300-tallet har landsbyen av kristne blitt koblet til Johannes Døperens grav. Bygningen var en bysantinsk kirke før den ble omgjort til moské under Umayyad-kalifatet på 600 og 700-tallet og er nå kjent som Nabi Yahya-moskeen. Senere har stedet gjennomgått ombygginger både av korsfarere og osmanere. Landsbyen bærer fortsatt spor av denne lange historien gjennom arkeologiske funn og ruiner som vitner om skiftende makter og fortellinger. Stedet ble først utgravd i 1908 av et team ledet av arkeologer fra Harvard universitet. 

I dag, og i henhold til Osloavtalen, som delte Vestbredden inn i områdene A, B og C, ligger ruinene av selve det arkeologiske stedet i område C, altså under israelsk sivil og militær kontroll. Parkeringsplassen til det arkeologiske stedet ligger i område B, som er under palestinsk sivilt ansvar, men med delt sikkerhetskontroll med Israel, mens landsbyen Sebastia ligger i område A, med fullt palestinsk sivilt og sikkerhetsmessig ansvar. 

Sebastia er et av flere steder som er gjenstand for kontrovers over historie, kultur, tilhørighet og sivil/militær kontroll. Flere parter forsøker å legge premissene for området, blant annet israelske og palestinske myndigheter, UNESCO, m.fl. Israel har lenge ønsket å utvikle Sebastias arkeologiske område. Selv om stedet er faglig viktig, er gapet mellom arkeologenes etiske forpliktelser og statens bruk av arkeologi for å legitimere beslag av privat mark, med konsekvenser for Sebastias beboere, særlig markant, påpeker Alon Arad, arkeolog og leder for Emek Shaveh. Det som skjer i Sebastia er et emblematisk symptom på kompleksiteten og intensiteten i konflikten.

Når offentlige institusjoner formes av politisk ideologi

Med den nye tittelen glir verket over fra oppdragets opprinnelige intensjon, til å fungere som et politisk utsagn for kunstnerens syn på norsk utenrikspolitikk. Den endelige tittelen på Jumana Mannas arbeid endrer dermed verkets fokus. Mens den fysiske utformingen følger oppdraget, bryter tittelen og kunstnerens begrunnelse med den. Plassen brukes som metafor for et omstridt territorium utenfor Norge, og som arena for et budskap som ligger langt utenfor oppdragets rammer. 

De siste årene har skattefinansierte institusjoner i økende grad blandet kjerneoppdraget med politiske markeringer. Dette får konsekvenser både for samfunnet som helhet og for spesifikke grupper. Staten har et dobbelt ansvar: å verne om ytringsfriheten og samtidig sikre borgernes trygghet. Når en statlig institusjon beveger seg bort fra dette prinsippet, oppstår en forskyvning som kan virke ubetydelig isolert sett, men over tid dannes et mønster der kjerneoppdraget iblandes politiske signaler.

I en tekst utgitt av KORO ført i pennen av Maria Moseng beskrives Sebastia som en: “oldtidsby på Vestbredden med en rekke arkeologiske funnsteder fra både persisk, hellenistisk, romersk, bysantinsk og islamsk tid, noen så mye som tre tusen år gamle. I likhet med Jerusalem er stedet symbolsk viktig for flere ulike religioner, og dermed gjenstand for konflikt. Området er nå under økende israelsk kontroll. Dermed understreker verkets tittel (arbeidstittelen var lenge “Substitute”) at selv ikke ruiner er nøytrale vitner, men kan inngå i ulike narrativer og brukes i aktiv fortrengning og gjenfortelling av historien.”

Det er verdt å merke seg at teksten på oppsiktsvekkende vis omskriver historien ved å utelate Sebastias jødiske historie fra sin fremstilling. Når KORO publiserer teksten for egen regning, gir den samtidig legitimitet for en både fortrengt gjenfortelling av historien og en politisert fremstilling av området.

Det prinsipielle dilemmaet

Vi legger til grunn at KORO valgte Jumana Mannas forslag fordi det ble vurdert som det mest kunstnerisk overbevisende, og på bakgrunn av hennes dokumenterte profesjonelle meritter i Norge.

Når Jumana Manna mot slutten av oppdraget lar egen identitet og personlige politiske oppfatninger prege verket endres den opprinnelige intensjonen med verket. Ved å godkjenne den endelige tittelen aksepterer KORO verkets nye innehold. Dette innebærer at KORO faglig og institusjonelt stiller seg bak kunstnerens nye retning med verket.

Problemet er ikke at kunstneren ønsket denne tittelen, men at KORO har akseptert den, til tross for at den ligger langt utenfor oppdragets formål. Dette forsterkes av plassens sentrale betydning for norsk samfunnsliv i overskuelig fremtid.

Spørsmålet om hva som kan gjøres nå er krevende.

Verket er ferdigstilt og har betydelig kunstnerisk verdi, og KORO har begrensede muligheter til å endre tittel eller distansere seg fra kunstnerens valg uten å skape nye utfordringer. De gjenværende alternativene er få og utilfredsstillende, men det mest problematiske vil være å ignorere problemstillingen.

Bibliografi

Avis- og nettartikler

• Arad, Alon. “Israel Preparing Largest Ever Act of ‘Archeological Cleansing’ in West Bank: Subordinating Scientific Value to Colonial Expansion, Israeli Archeologists Are Putting Up No Resistance as the State Moves to Expropriate Swaths of Sebastia.” +972 Magazine, 11.12. 2025.
• Braanen, Bjørgulv. “Våre felles arenaer: Vil vi at kultur- og utdanningsinstitusjonene skal bli en politisk slagmark?” Klassekampen, 07.12.2023.
• Bulie, Kåre. “Norske byggeklosser.” Klassekampen, 10.12. 2025.
• Stavrou-Kay, David. “Hur påverkar politiken terrordåd mot judar?” Kvartal, 19.12.2025.
• Durnak, Victoria. “Kunstinnkjøpet til det nye regjeringskvartalet ble for første gang presentert i sin helhet.” Kunstkritikk.no, 13.10. 2025.
• Drønen, Live. “Jumana Manna med verk til regjeringskvartalet – Jeg ønsker å anerkjenne dette som et sted for nasjonale traumer.” Kunstkritikk.no, 22.03.2023.

Tidsskriftartikkel

• Alhafudh, Duha A., and Saba Sami Al Ali. “Spolia Reuse in Contemporary Architectural Design: Applications and Significance.” Al‑Nahrain Journal for Engineering Sciences 28, no. 2 (July 2025): 174–186.

Institusjonsdokumenter og nettsider

• KORO. “Disse skal konkurrere om å utforme bygulvet.” KOROs nettside, n.d.
• KORO. “Bygulvet i nytt regjeringskvartal.” KOROs nettside, n.d.
• KORO. “Nytt regjeringskvartal.” Prosjektside. KOROs nettside, n.d.
• KORO. “Seminar: Bli kjent med kunsten i det nye regjeringskvartalet.” KOROs nettside, 08.09.2025.
• KORO. “Sjå opptak frå seminaret om kunsten i regjeringskvartalet her!” KOROs nettside, 23.10.2025.
• Moseng, Maria. “300 nye år: Arbeidet med kunsten i det nye regjeringskvartalet.” KOROs nettside, 02.12.2025.
• KORO. Kunst i nytt regjeringskvartal: Kunststrategi. Januar 2021.
• KORO. Kunstplan versjon 2: Kunst i nytt regjeringskvartal. 01.09.2023.

Artikkel i publikasjon

• Pollen, Hanne. “‘Sebastia’ – en steinkollasje av historier.” Kunst i byrom, 20–24, 11.12.2025.

Pressemeldinger

• KORO. “Det nye regjeringskvartalet får kunstverk i bakken!” Pressemelding, 21.03.2023.
• KORO. “Kunsten i det nye regjeringskvartalet: Vi er i gang!” Pressemelding, 16.04.2021.
• KORO. “Bli kjent med kunsten i det nye regjeringskvartalet.” Pressemelding, 18.09.2025.