Nok et eksempel på unnfallenhet

Fra en anonym bidragsyter. Jeg vil for egen regning tilføye at det er mange som snakker om å skille mellom israelkritikk og antisemittisme og krever at de som våger å forsvare Israel eller påtale antisemittisme holder på dette skillet. Men det interessant er at det er ingen av de ivrige (og som oftest ensidige) israelkritikerne som bryr seg med å definere et slikt skille, annet enn å insistere på at de er på rett side. Forfatteren her har rett: alle de "israelkritiske" som sier de vil konsekvent motarbeide antisemittisme svikter totalt her. Særlig alle de som får penger fra skattebetalerne. Send gjerne epost til slike institusjoner med lenke til denne saken.

Forrige uke kom en samling antisemittiske illustrasjoner av illustratør og kunstner Tiril Valeur frem i lyset. «Frem i lyset» er kanskje et sterkt uttrykk – de ble delt og kritisert av et lite antall pro-israelske eller høyreorienterte kontoer på sosiale medier, og ignorert av alle andre, inkludert de mange gruppene, NGO-ene og politikerne som sier de kjemper mot antisemittisme og/eller rasisme. Men spiller det noen rolle at noen få tegninger fra en illustratør ikke blir fordømt eller kritisert? Svaret er ja, og det finnes tre grunner til dette.

1. Ved å ikke reagere blir antisemittiske trope normalisert. Hvis én person kan gjøre det uten noen som helst konsekvenser, hvorfor skulle ikke andre – særlig de rundt henne – gjøre det samme? Kritikk av Israel anses jo alltid som legitimt.

2. Ved å ikke reagere lærer ingen hva som var galt. Ingen lærer at det å anklage Israel for å stå bak alle kriger i Afrika, for å finansiere kriger verden over, eller å fremstille landet med tentakler, bygger på klassiske antisemittiske trope.

3. Illustrasjonene det gjelder er også tett knyttet til norske pro-palestinske grupper og demonstrasjoner. De har en særegen stil som gjentas. Tiril Valeur er ikke bare en tilfeldig kunstner; hun er illustratøren bak kampanjebildene som ble brukt i «Hele landet for fred i Gaza»-demonstrasjonene i desember 2023. Denne kampanjen, ledet av Fellesutvalget for Palestina, ble støttet av en lang liste partnerorganisasjoner, inkludert Den norske kirke, LO, Unio, Amnesty International Norge, Redd Barna og over 120 andre organisasjoner. Demonstrasjonene ble frontet av politikere og NGO-ledere over hele landet, alle stående foran kampanjebilder laget av Tiril Valeur.

«Hele landet for fred i Gaza»-kampanjen bygde også videre på Amnesty og Redd Barnas «La barna leve»-kampanje, der reklame- og kommunikasjonsbyrået Nord DDB ble engasjert til å koordinere kampanjen. Ingen av disse organisasjonene, kampanjegruppene eller politikerne har kommet med uttalelser der de tar avstand fra de antisemittiske tegningene – ingen kritikk, ingen fordømmelse.

Jeg tror ikke på skyld ved assosiasjon, og jeg mener heller ikke at det bør startes en heksejakt mot kunstneren. Men når man har en fremtredende og sentral person som har krysset grenser, og som man har samarbeidet tett med, burde det ikke være for mye å be om at i det minste noen organisasjoner sier: «Vi tar avstand fra disse kunstverkene som bruker antisemittiske temaer, og vi vil ikke bruke dem i fremtidige kampanjer.» De trenger ikke å ta ansvar, de trenger ikke å angripe noen – bare komme med en nøktern uttalelse som viser at dette er over streken, og at de distanserer seg fra det.

Men det gjør de ikke. Vi hører stillhet, og derfor, når disse gruppene sier at de står opp mot antisemittisme i Norge, tror vi dem ikke.