Min kroppslige, jødiske identitet

Jeg var 23 år da jeg konverterte til jødedommen etter to år med studier hos både en ortodox rabbiner og på University of Connecticut, hvor jeg endte opp med en bachelor i jødiske studier. Jeg dynket meg i mikvaen i 1988, uken før jeg giftet meg med min første mann, en amerikansk jøde av ashkenazi bakgrunn, og slik begynte min jødiske reise, hvor det dreide seg mer om hva jeg gjorde, rent jødisk sett, enn troen jeg hadde.

Jo mer jeg overholdt regler og tradisjoner, jo dypere og mer meningsfylt følte jeg at min jødiske identitet forankret seg i kropp og sinn. For mannen min, som var født jøde, var det å overholde mitzvot av mindre betydning; han følte seg 100% jødisk selv om han spiste østers, så på fotball på TV på lørdager, eller overholt 2 av 8 dager uten chametz -gjæret mat - under pesach. Mens jeg puttet tape på lysbryterne til Shabbat og helligdager, insisterte på å gå i mikvaen hver måned etter menstruasjonen (og seksuelt avhold mens jeg blødde og i syv dager etter mensen stoppet, tradisjonen tro), og passet på at all maten som kom i hus hadde den "riktige" hechsher eller kosher stempel, ble det hele litt i overkant for ham. Men for meg var det viktig å føle på kroppen at jeg levde et jødisk liv.

Det var nok noe mer også: Jeg vokste opp i Oslo som nøkkelbarn på 1970-tallet, i tillegg til at jeg nok var det vi i dag ville ha kategorisert som et klassisk ADHD barn. Jeg var mye alene med foreldre som begge jobbet, med en mor som var "karrierekvinne" da det fremdeles var mindre vanlig, og som ei lita, nysgjerrig jente med lopper i blod, ble det mye kjeft på skolen og hjemme. Innen jødedommens tradisjonelle rammer fant jeg antagelig som voksen en trygg og forutsigbar tilværelse, en slags fysisk og mental forankring i tradisjonen som ga meg mindre schpilkes, og glede av å kunne gi mine barn noe av det jeg ikke selv hadde som barn.

Det jødiske livet mitt er blitt til en veritabel jødisk reise, hvor identiteten jeg sementerte så standhaftig de første ti årene som jødinne (som jeg liker å kalle meg selv) utvikler seg ettersom jeg opplever hvordan en jødisk identitet ikke nødvengivis behøver å være en fiksert ting, men noe som er i en kontinuerlig prosess, en slags pågående dialog som befinner seg mellom kropp og sjel og omgivelsene der jeg befinner meg. Én ting var å være en gift og ortodoks jødinne og mor til tre små gutter i Connecticut, USA, med et titall synagoger innen gåavstand, og en annen ting å ta med guttene hjem til Norge ett år og oppdage det jødiske miljøet der, og hvordan man balanserer det hele med alt det daglige som arbeid og skole, som ikke har mye plass til det jødiske. Så kom skilsmisse og reiser til, og studier i, Israel, kombinert med en unik og gledelig oppdagelse av jødisk mangfold på et helt nytt plan. Og etter flere opphold i Israel, primært i Jerusalem, Tel Aviv, og Ra'annana, et nytt ekteskap med en amerikaner som selv konvertere til jødedommen i sin ungdom, og som er fra Maine, hvor vi bor nå, føles det som jeg har funnet frem til en dypere ro; en glede og realisering at min identitet som jøde/jødinne sitter i kroppen takket være reisen eller prosessen, som er pågående så lenge jeg lever.

2025 var et stort år for meg; jeg fylte 60 og hadde en ny bok som kom ut i verden, Body: My Life in Parts. Boken er et memoar hvor hvert kapittel er oppkalt etter en kroppsdel (hands, hips, feet, nose, ears, osv.) og den forteller mye om til hvilken grad mitt liv som jødisk kvinne, kone, mor, datter (til ikke-jødiske norske foreldre), søster, student, elsker, venninne, akademiker, osv., er forankret i min kropp, for det er der minnene om livs-opplevelsene sitter; i muskler, innvoller, nerver, og bindevev, mye mer enn mellom ørene.

I september 2025 ble jeg bokbadet på Litteraturhuset av Nina Grünfeld, som var en glede; en slags "homecoming" å få dele boken og prosessen med så mange venner og kjente "der hjemme." Jeg kommer tilbake til Oslo i februar, og da skal jeg lede skrivekurs om nettopp det å skrive fra og gjennom kroppen. Kurset er åpent for alle nivåer, og passer for de som er nysgjerrige på hva det vil si å bruke kroppen som kilde til historier. Er du interessert, send en epost til nblichtenstein@gmail.com, så sender jeg deg detaljer om innhold, tidspunkt, sted, pris, osv.

Nina B. Lichtenstein (PhD, MFA) er født og oppvokst i Oslo. Hun har utgitt essays or artikler bl.a. i The Washington Post, Huffington Post, Lilith, Tablet Magazine, The Forward, og Klassekampen, og i flere antologier. Ninas akademiske bok, Sephardic Women's Voices: Out of North Africa, ble utgitt i 2017, og memoarene, Body: My Life in Parts, i 2025. Hun grunnla og er daglig leder for Maine Writers Studio, og er redaktør for In a Flash Literary Magazine. Finn ut mer om Ninas arbeid her: https://www.ninalichtenstein.com/ og følg henne på Substack hvor hun skriver, dog i rykk og napp, som The Viking Jewess.