Konflikten Israel-Palestina i historisk kontekst

Vi trykker en sak (av mange) som er helt nødvendige i den offentlige debatten om Israel men ikke finner plass i Aftenpostens sider. Jeg publiserer gjerne enda mer grundige tilbakevisninger på uetterrettlige og uærlige innlegg.

Konflikten Israel-Palestina i historisk kontekst
Det gamle President Hotel i Jerusalem, en av mulige mål for Lars Gules mislykkede terroroppdrag for DFLP i 1977, tre år etter DFLP gjennomførte massakren i Ma'alot.

Denne saken ble skrevet av Rolf Kirschner, som er en flittig og dyktig skribent. Aftenposten refuserte saken, til tross for at den inneholder en rekke avgjørende korreksjoner som ikke ville vært nødvendig om Aftenpostens redaksjon hadde stilt faktakrav til Lars Gules sak. Jeg gjengir saken som debattredaksjonen i sin helhet under, og så kommer jeg med kommentarer for egen regning etterpå.

Konflikten Israel-Palestina i historisk kontekst

Pensjonert midtøstenforsker Lars Gule forklarer i Aftenposten 27.11 hvorfor konflikten i Midt-Østen får så stor oppmerksomhet. Han drar de lange historiske linjene mellom området og Europa, som en forklaring. På veien «kutter han noen hjørner» og utelater viktige faktorer.

Han bruker betimelig navnet «Palestina» i hele artikkelen, bl.a. minner han oss «voksne» på at i alle norske klasserom hang det i gamle dager «et kart over Palestina». Jeg husker at kartet over tavlen på Marienlyst skole hadde markeringen «kart over Jødeland».

Senere forklarer han den økende sionistiske innvandringen i løpet av 1900-tallet, forsterket av Holocaust «som vestlige land kompenserte det jødiske folk med», som bidragende til dagens situasjon, uten å nevne Balfour-deklarasjonen 1917 om «et jødisk hjemland i området», San Remo-konferansen i 1920 og Folkeforbundets beslutning i 1922.

Så skriver Gule at «Israel ble etablert i 1948 på erobret palestinsk territorium», uten å nevne at ca. 70 % av «Palestinamandatet», allerede var avdelt til en arabisk stat, «Transjordan», senere staten Jordan, videre FNs beslutning i 1947 om oppdeling av området i en arabiske og en jødisk del, noe den jødiske part aksepterte, og at Israel ved sin opprettelse i 1948 ble angrepet av samtlige nabostater, i en krig de vant.

Og tilslutt glemmer Gule, i sin historiske gjennomgang, å påminne om at «Vestbredden og Gaza», som skulle utgjøre den arabiske del av området, fra 1948 til 1967 var erobret jordansk og egyptisk territorium, uten at det da ble gjort noe for å opprette det arabiske Palestina. Hvorfor de arabiske nabostatene holdt de arabiske flyktningene i «leire» opp til våre dager er an annen sak, som dog er med på å opprettholde vår oppmerksomhet.


Bemets kommentarer

  • Lars Gules bakgrunn som "midtøstenforsker" innbefatter ingenting om Israel. Hans profil er er utpreget israelfiendtlig aktivisme. Det er uærlig av ham å påberope seg ekspertise han ikke har for derved å skjule sin politiske agenda.
  • Kirschner fatter seg i korthet, og hvert punkt kunne utdypes nærmere i Gules disfavør. For å si det pent.
  • At Aftenposten slapp inn en så uetterrettelig og uærlig kronikk som Gules men ikke tålte korreksjoner viser jo hvilken slagside avisen har. Og hvorfor Bemet er nødvendig.