Joseph Hambro reddet Norge men fikk ikke reise hit

Ukens person: Joseph Hambro

Danmark gikk tapende ut av krigen med Napoleon og måtte avgi Norge til Sverige. Den 4. november 1814 går dermed Norge inn i en union med sin nabo i øst. Takket være en hard forhandlingslinje ledet av stortingspresident Wilhelm Christie blir resultatet en løs union der Norge får full råderett over seg selv. Det eneste som mangler er egen konge og kontroll over utenrikspolitikken. Det ser lyst ut. Mørke skyer samler seg imidlertid raskt over den nye staten. Året er 1822, og landet er i finansiell krise. Et stort avdrag på gjelden til Danmark har forfalt, men Norge kan ikke betale. Kong Karl Johan truer med å legge Norge under svensk forfatning, og den norske selvstendigheten står igjen i fare.

Redningen blir et statslån fra det dansk-jødiske finanshuset Hambro. Ironien er åpenbar, bare åtte år tidligere hadde Grunnlovens paragraf to slått fast at enhver befatning med jøder her til lands var forbudt. I en desperat rådslagning ble imidlertid kongen, regjeringen og stortinget enige om å ignorere Grunnloven på dette punkt og håpe på at ingen slo alarm. Joseph Hambro ble dermed i all hemmelighet hentet til Norge to ganger dette året for å forhandle om statslån. Det første møtet finner sted i Strømstad, mens han blir smuglet inn i landet for å delta på det neste. I samme ærend kommer også den svenske jøden Vilhelm Benedicks fra finanshuset Michaelson & Benedicks. Dette altså, til tross for at Grunnloven nekter jøder adgang til riket.

Den norske stat fikk dermed jødiske redningsmenn. Særlig bankieren Joseph Hambro var instrumentell i denne sammenhengen. Josefs far, Calmar Joachim Hambro, flyttet til København i 1779. Familien kom fra slekten Nachman Levy i Hamburg, men skiftet navn til noe som minnet om stedsnavnet der de kom fra da de flyttet nordover. Faren fikk handelsborgerskap i København og Joseph startet bankiérvirksomhet. Forretningen gikk strålende og gjorde det mulig for Josef Hambro å yte Norge et så omfattende lån at staten kunne betale gjelden til Danmark og bevare sin frihet. Saken ble dysset ned og kjennskap til denne detaljen i Norges frihetskamp har først blitt kjent i den senere tid.

Joseph Hambro flyttet til London og grunnla Hambros Bank, en bedrift slekten som var på familiens hender helt frem til 1998. Familien var dels stasjonert i London og dels i København, der sønnen til Josef, Carl, ble dansk baron. Hans sønn igjen ble britisk baronett. Slekten kom, som vi vet, også til Norge, der enkelte medlemmer ikke gjorde seg mindre bemerket.
Berit Reisel