Hvorfor er det så sterk interesse for Israel

Av anonym skribent, men skrevet i fjor, gjengitt med forfatterens tillatelse. Dette er ment som utgangspunkt for diskusjoner, kanskje særlig for folk som sliter med å bli enige om hva de er uenige om. Jeg har mine egne tanker om alle punktene, men jeg tror vi tar dem senere, kanskje i en podcastepisode med Henrik Beckheim

Årsak 1: Projiserer hjemmelige/kjente konflikter inn på Israel-Palestina-konflikten

Jeg tror for eksempel at Black Lives Matter-konflikten i USA blir projisert på Israel-Palestina-konflikten. Det samme blir Apartheid-kampen – både i Sør-Afrika men også internasjonalt, konflikten i Irland mellom protestanter og katolikker og kanskje til og med vår urfolksdebatt som ble tilspisset under de siste årenes strid om vindmøller mot reindriftsinteresser.

Mange har også påpekt at MØ-konflikten blir puttet inn i en slik ‘Nord-Sør’-konfliktskjema (selv om det egentlig kanskje ikke passer så godt).

Dermed overfører man konfliktlinjene og følelsene fra hjemmelige debatt inn i MØ-debatten.

Årsak 2: Hva slags syn har man på mennesker: Tror man at mennesker er gode eller tror man at mennesker ikke er gode

I følge den amerikanske sosial-filosofen Thomas Sowell har vi ulike oppfatning av menneskets natur. Veldig forenklet så sier han at noen legger til grunn at mennesker i bunnen er gode/snille/altruistiske/idealistiske mens andre legger til grunn at mennesker ikke er gode.

For de med et menneskesyn litt mer på den naive siden, ville jeg tro ser få hindringer i veien for å få til en to-statsløsning (og omvendt). Det kan bli en veldig opphetet diskusjon mellom personer med ulikt menneskesyn – noe som vil bidra til å skape engasjement og følelser.

Årsak 3: Hva slags løsningspreferanser har du: Pragmatisme vs dogmatisme

Den israelske historikeren og forfatteren Yuval Harai har sagt noe i retning av at i MØ-konflikten står absolutt rettferdighet i veien for absolutt fred. Jeg tror kanskje særlig yngre, idealistiske personer er mer tilbøyelig til å ønske absolutt rettferdighet (hva nå det enn er), mens man med årene nok mer og mer fremhever viktigheten av å finne kompromisser.

Når en pragmatiker diskuterer med dogmatiker så blir det lett uoverenskomst og høy temperatur.

Årsak 4: Kunnskap og historie

Partene har hver sine narrativ om hva konflikten handler om, hvem som er mest ansvarlig for at den ikke er løst osv.

Mens du får plass til palestineres narrativ på en ‘bumper-sticker’ (Stopp Okkupasjonen!), så krever det mye mer kunnskap og innsikt å få øye på Israels sak.

Her kommer også dette inn med om man ser konflikten mellom Palestinerne og Israel eller er det mellom Araberne og Israel. Sagt på en annen måte:

• Hvem er David og hvem er Goliath?
• Utgjør Israel innenfor ’67- grensene 78% av Palestina (hvis ja: Jødene er grådige), ca 25% av Palestina dersom man tar med Jordan (hvis ja: jødene er ikke grådige) eller utgjør Israel 0,2% av ‘arabisk landmasse’ (hvis ja: Jødene burde hatt mer land)

Årsak 5: Hva er det konflikten handler om

Den løpende mediedekningen fra MØ-konflikten har gjennom en årrekke vært illustrert av for eksempel steinkastende palestinske ungdommer mot tungt bevæpnede IDF-soldater eller nå palestinere som blir gravd frem av ruinhaug på Gaza. Dette er alle bilder som minner oss på det palestinske narrativet av hva konflikten handler om. Det israelske narrativet er i sin natur slik at det ikke er mange nyhetssaker som underbygger det.

Debatten er gjerne mellom mennesker som henter argumenter fra det løpende nyhetsdekningen vs de som greier å se det mer komplekse bildet (eller som Kahneman kanskje ville ha sagt: En diskusjon mellom de som benytter system 1 og de som benytter system 2). Dette blir det debatt av!

Årsak 6: Israel er et ‘vellykket’ land

En liten observasjon: I min svogerforskning har jeg observert at mine venner som ligger politisk til høyre, tendensielt er mer pro-israelske enn mine venner på venstresiden. Dette skillet ser man nokså tydelig blant de politiske partiene i Norge: Jo lenger til høyre, jo mer støtte til Israel (og omvendt).

 Det er sikkert mange årsaker til at det er slik (bl.a. ref årsak 2 over), men en mulig faktor som spiller inn kan være at høyresiden i større grad anerkjenner og bifaller at Israel – trass manglende naturressurser – har greid å skape et vellykket samfunn: I 2023 var Israel på 5. plass over verdens lykkeligste befolkning (meningsmålingen ble tatt opp før 7. okt), landet har høyere forventet levealder enn Norges, de har verdens høyeste tetthet av oppstart-bedrifter og har greid å skape en demokrati til tross for alle interne konfliktlinjer.

 Ikke bare tror jeg høyresiden tendensielt hyller prestasjon mer enn venstresiden, men jeg tror til og med at venstresiden hadde vært mer pro-israelsk dersom landet hadde vært mer ‘shit-hole country’. Brannfakkel fra meg naturligvis– jeg har ikke engang svogerforskning for å underbygge denne kontrafaktisk påstanden 

Jeg tror ikke dette høyre-venstre-skillet gjør seg like gjeldene i for eksempel synet på borgerkrigen i Jemen eller andre konflikter.

Jeg tror også dette høyre-venstre perspektivet påvirker synet på jøder generelt. Jeg tror det ligger et nag fra venstresiden fordi jøder har et rykte på seg for å være vellykkede.

Årsak 7: Spiral av kunnskap og dekning

Jeg antar at det er en forsterkende spiral av mellom mediedekning og interesse: Mer mediedekning fører til sterkere interesse. Sterkere interesse fører til mer mediedekning.