Hvordan Leif bruker KI
Kort sagt: som produktivitetsverktøy og ikke medforfatter
I likhet med mange om ikke de fleste andre har jeg forsøkt å bruke KI til mye ulikt. Det mest nyttige så langt har vært å finne ut av tekniske problemer på PC'en min og debugge Latex kode.
Jeg synes den fungerer særs dårlig til å produsere tekst. De logiske resonnementene er ikke stramme, forsøk på konklusjoner er forhastede, og det blir for mange klisjeer.
Jeg synes derimot det er veldig nyttig til å ha en produktiv samtale om enkeltpoeng og logisk oppbygging i saker jeg jobber med. Det fungerer veldig bra, for eksempel, å be ChatGPT teste og kommentere hypoteser og inntrykk jeg har, forutsatt at jeg ber om å utfordres.
En stor svakhet er at LLMene altfor fort går med på premissene i min tankerekke ved å forsøke å finne støtte for dem, i stedet for å se etter andre og konkurrerende tankerekker. Med andre ord blir jeg sjeldent ført på villspor, men det skjer ofte at blindsoner blir stående. Det er litt sånn "regression to the conventional and superficial" med KI, synes jeg.
En annen svakhet er hallusinasjoner (som det er blitt færre av) og (oftere) ufullstendig fortolkning. Derfor sjekker jeg hvor LLMen har sin "oppfatning" fra og må ofte nyansere eller korrigere. Jeg synes ikke LLMen er flink til å strukturere emner og argumenter, men den kan ofte hjelpe med å fylle ut kulepunktene.
Likevel: jeg må redigere minst 80% av alle setninger og kutte minst 20% med unødvendige formuleringer. Som med all skriving, er det ubegrenset behov og mulighet for mer redigering, mer språkvask, mer fin- og grovpussing. Litt avhengig av saken må jeg prioritere innhold fremfor stil.