Ḥanukka 2025: Overrabbiner Joav Melchiors tale

Det er både nydelig og vanskelig å stå samlet her i dag.
Nydelig – fordi vi er sammen, fordi vi tenner lys, fordi vi feirer ḥanukka.
Vanskelig – fordi denne feiringen også er preget av sorg, etter den helt grusomme terrorhandlingen som rammet det jødiske samfunnet i Australia.

Herfra sender vi våre dypeste medfølelser til alle som er berørt.

Jeg er samtidig takknemlig for at vi kan samles her rundt Chabads årlige ḥanukkalystenning – bare få dager etter at Chabad i Australia ble så forferdelig rammet. Vi sender våre varmeste kondolanser til Chabad i Norge og hele Chabad bevegelsen.

Ḥanukka er en feiring av lys. Av lys mot mørke, håp mot frykt.

Vi minnes makkabeernes kamp, en kamp for retten til å være annerledes. For retten til å bevare en identitet, en stemme, en tradisjon en tro. Siden den gang har ord, samtale og uenighet vært hellige verdier i jødedommen. Ingen kan eie hele sannheten alene. Sannhet vokser frem gjennom mange stemmer, gjennom selve uenigheten.

Men vår tradisjon lærer oss også hvordan vi skal være uenige. At vi skal si vår mening tydelig, men uten hat. Uten å avhumanisere. Uten mangel på respekt for den andre. Det er dette som har vært lyset i jødisk liv, fra makkabeernes tid og helt frem til i dag.

Når språket blir for ekstremt, når ord blir avhumaniserende, når hat normaliseres – da slutter ord å være bare ord. Da kan de bli til handling. Historien vår har lært oss dette igjen og igjen. Og denne ukens forferdelige handling i Australia er en grusom påminnelse om nettopp det.

Dette budskapet starter med oss. Med hvordan vi snakker med hverandre som jøder. Vi heier på mangfold. Vi heier på uenighet. Og vi vet at når vi står sammen, er vi sterke. Når vi lar oss splitte, svekker vi oss selv. Siden 7. oktober har fellesskapet vært en styrke og en trøst for mange av oss i en svært vanskelig tid.

Samtidig ser vi ut i verden rundt oss, også her i Norge, et debattklima som blir stadig hardere og mer ekstremt. Uttalelser som «Global intifada», «Ingen sionister på våre gater», «Fra elven til havet», «Død over IDF», som går langt over streken, får altfor ofte stå uimotsagt. Vi sier ikke dette fordi uenighet er farlig, men fordi hat, forkledd som politisk språk, eller politisk språk som fører til hat, er det.

Ḥanukka lærer oss at vi ikke bekjemper mørke med mer mørke, men med lys. Med tydelighet. Med menneskelighet.

Når vi tenner lysene i dag, gjør vi det ikke bare som en feiring, men som et løfte:
Å velge ord som bygger, ikke river ned.
Å stå sammen, også når vi er uenige.
Og å ta ansvar – før ord blir til handling.

Ḥanukka sameaḥ.