Dydsposering i samferdselspolitikk

Av Aleksander R. Nordgarden Rødner, først publisert på Linkedin, gjengitt her med hans tillatelse

Aftenposten meldte i går at Oslo vurderer ny leverandør av T-banevogner. Kostnaden beregnes til elleve milliarder kroner, og det vil medføre at man utsetter full driftssetting av Fornebubanen og andre kollektivlinjer med fem år. Med tanke på disse tallene merker jeg at jeg blir litt overrasket over at konklusjonen ikke gir seg selv.

Det snakkes til stadighet om hvor presset kommuneøkonomien er. Dersom den - mot formodning - ikke skulle være fullt så presset som man gir uttrykk for, tør jeg uansett påstå at vi burde ta en alvorlig titt på hva man ellers kan bruke de elleve milliardene på. Skolebøker er det jeg umiddelbart kommer på som naturlig - på Bjølsen skole har foreldrene samlet inn 89'000 kroner i kronerulling så vi kan få bedre (men ikke full) dekning av lærebøker på mellomtrinnet.

Å gå ut på nytt anbud nå vil - i likhet med det vi forøvrig driver med av dydsposering i Norge - ikke bidra til å endre konflikten mellom Israel og Palestina. Det vil ikke avverge en hendelse, eller forbedre forholdene for en palestiner. Det finnes overhodet ingen oppside her, men det finnes betydelige nedsider.

Man kan løse mange viktige samfunnsoppgaver for elleve milliarder kroner. Noen raske eksempler:

• Det er åtte hundre og åtti tusen klassesett med lærebøker.
• Det dekker inn budsjettunderskuddet i grunnskolen drøyt førti ganger.
• Det er en tredjedels Fornebubane.
• Det er nesten det dobbelte av kostnaden for ny vannforsyning.
• Det dekker inn budsjettunderskuddet i Oslo kommune drøyt elleve ganger

Alle disse eksemplene forutsetter forøvrig at estimatet på ny kostnad stemmer - og det mangler ikke på eksempler på at man bommer på slike estimat som både eksempelet Fornebubanen og eksempelet vannforsyning viser med all tydelighet.

Om vi et øyeblikk ser bort fra den rent pengeøkonomiske økonomien siden ved dette, stiller jeg meg også undrende til at man i det hele tatt vurderer å utsette dette bidraget til det grønne skiftet. Jeg vet ikke hvordan man skulle regnet på konsekvensene, men det synes åpenbart at dette vil få konsekvenser for det grønne skiftet. Det har samfunnsøkonomiske konsekvenser som vi ikke kan ignorere - vi har engang forpliktet oss til å kutte klimagassutslippene med 70 til 75% innen 2035.

Fylkesråd for samferdsel i Akershus, Håkon Snortheim(H), sier det godt: «Akershus setter pris på at de er så tydelige på at grunnlaget for å stoppe videre T-banevognanskaffelser fra CAF er svært tynt. I tillegg vil det gi innbyggerne våre flere milliarder kroner i økte utgifter og lang ventetid før kapasiteten på kollektivsystemet vårt økes. Det vil være helt håpløst om en nybygd Fornebubane til mange milliarder blir stående med halv kapasitet. For fylkesrådet i Akershus handler det om respekt for skattebetalerne, bilistene og de kollektivreisende.»

Samferdselsbyråd i Oslo, Marit Kristine Vea(V), mener at vurdering av alternativene hverken har påført Oslos borgere økte kostnader eller bidratt til utsettelser. På kostnadssiden - altså når det dreier seg om rene penger - har hun sikkert rett i det. Når det gjelder utsettelser forutsetter det at vi har et tilstrekkelig antall togsett til at vi kan driftssette det som skal driftssettes, ta unna vedlikehold, og samtidig ha et buffer for uforutsette (men forutberegnelige) hendelser.

Siden det allikevel ser ut til at man skal bruke mer tid på å vurdere hva man skal gjøre, vil jeg med respekt påpeke at ingenting av det som har vært gjort fra norsk hold de siste drøye to årene har hatt nevneverdig effekt på konflikten. Derimot har det hatt en direkte effekt på forholdet mellom Israel og Norge. Israel har som kjent kalt hjem sin ambassadør til Norge, og har ikke hatt ambassadør her på ett og et halvt år. Vi har spilt oss selv ut på sidelinjen og er irrelevante. Vi blir ikke lyttet til, og vi blir ikke tatt hensyn til.

Det vi sitter igjen med er dydsposering. Vi kan slå oss på brystet og fortelle verden hvor gode vi er, hvor flinke vi er, og hvor riktige våre meninger er. Det er kostbart, det.