De eidianske inkvisisjonene

Som kommentar på et Facebook-innlegg Ervin Kohn hadde om å sette sammenheng mellom Nakba og Holocaust, bemerket Kai Eide følgende kommentar(er)

Interessant at du betegner mishandlingen av palestinerne som «palestinernes opplevelser.» For meg forteller det mye om ditt syn på menneskeverd - eller er du bare en propagandist? ... jeg mener - slik jeg allerede har svart - at [Ervin] gjennom de siste årene har vist en manglende evne - eller vilje - til å forstå palestinernes skjebne! ... Ordvalg er veldig viktig og jeg er sikker på at [Ervin] gjorde det svært bevisst! Det er et kjølig uttrykk som utstråler manglende respekt for palestinernes skjebne.

Kai Eide fremmer uten noe saklig grunnlag beskyldninger om Ervins syn på menneskeverd og hans vilje og evne til å forstå en situasjon, og det får han også velfortjent tyn for på Facebook.

Mye kan sies om Eides egne engasjement på sosiale media og andre steder, men mitt anliggende her er å problematisere en tendens som Eide eksemplifiserer, nemlig overbevisningen hos altfor mange at deres politiske syn ikke bare er den beste men også den eneste moralske (eller intellektuelle) akseptable.

Dette gjør at de ikke føler behov for å argumentere saklig mot et standpunkt – eller en enkelt uttalelse de ikke liker – men kan umiddelbart sette seg til doms over mangler hos meningsmotstandere.

Dette tror jeg ikke de hadde gjort om de kom fra miljøer der man faktisk måtte forsvare sine standpunkter mot alternative syn og innvendinger; Eides fremferd er eksempel på et overflod av ekkokamre i Norge og som fores av en kombinasjon av selvgodhet over seg selv og forargelse over andre.

Her reagerer ikke bare Eide på "feil" ordbruk men også at Ervin har forsømt å komme med obligatoriske erklæringer, altså at han ikke har lest fra katekismen Eide mener beviser nødvendig rettskaffenhet.

Dermed er tyranniet komplett: folk som Eide mener at de har moralsk og intellektuell myndighet til å skille mellom "gode" og "dårlige" folk basert på egent fortolkning av formuleringer og manglende formuleringer. Og er så skråsikre at de synes det er innafor å henge ut folk offentlig for "uakseptable" meninger de antas å ha.

Historiske paralleller for slike tendenser gir ikke hyggelig lesning.