Alt som skal forarge nordmenn
Det er ikke alltid lett for norske redaksjoner å se det absurde i opptrinn som egentlig ikke har så mye å si. Og det er synd, for vi går glipp av noe.
Denne ble først publisert av Gunnar Gabrielsen på hans Facebook-side. Gjengitt her med hans tillatelse
Formålet med en hver galla er selvpromotering og selvforherligelse. Intet veldig galt med det, men jeg klarer ikke å mønstre nok engasjement til å se folk på galla på tv.
I morges spiste jeg frokost med min britiske kollega Nick. Han hadde sett gallaen, og ga meg et sammendrag som fikk meg til å gråte av latter. Hver eneste observasjon burde vært notert ned. Nick omtalte fesjået som "farcical" og "sycophantic". Den bisarre besetningen bestående av kjendiser med det til felles at de stort sett ikke visste noe om fotball, klønet til enkle ting som å trekke lag og uttale landene korrekt, og at Trump, etter å ha mottatt denne mye omtalte fredsprisen, måtte selv henge den over hodet. Og at YMCA var det avsluttende musikkstykket.
Etter å ha hørt Nicks beskrivelser, angret jeg på at jeg ikke så sendingen. Men så gjorde jeg noe jeg alltid angrer på i ettertid. Jeg sjekket norske medier og innlegg på sosiale medier.
Der ble det ikke spart på noe. Men uten bruk av satire, vidd og skråblikk. Neida. I god, norsk, tradisjon var det dundrende kritikk, moralsk indignasjon, eder og galle og nærmest endetidsbeskrivelser.
Og igjen slår det meg. Når norsk film og teater produserer såkalte periodedramer, så kan man være absolutt sikker på at det vil dukke opp en illsint og kompromissløs prest (alltid spilt av Bjørn Sundquist). En som vil fjerne alt lys, glede og moro. Og vi er alle enige om at det jammen er bra at vi ble kvitt disse mørkemennene.
Men sett fra avstand, og jeg har i mange år nå observert Norge på avstand, så er denne mentaliteten fortsatt i stede, og i aller i høyeste grad. Men nå er svovelpredekantene og moralens voktere overtatt av mediene.
Det er nesten ingen dager der publikum ikke advares om farene med alt vi gjør og omgås med i våre liv. Prosessert mat, el-sparkesykler, fyrverkeri, sosiale medier, ungdom som snuser, dårlige holdninger på firmafest. Listen er utømmelig.
Nicks festlige gjengivelse av gårsdagens galla fikk meg i veldig godt humør, i kontrast til norske medier og kommentatorers sinne og forargelse.
Gallaen forløp på samme vis uansett hvilken linse man betrakter den gjennom. I Norge foretrekker vi åpenbart svovelpredikantens.